Barneskole råtner på rot: – Strømmen går når iPadene lades

– Det er slitt, ødelagt og gammelt, forteller Ingrid Mikkelsen Clemens (12).

Hun og medeleven Sol Suhr Stamnes (13) går gjennom den eldste delen av Bossekop skole i Alta.

Den snart 70 år gamle skolen ligger langt etter dagens standard for skolebygg, og er på mange måter blitt ufrivillig retro.

Her er veggene dekket av gammelt lakkert badstupanel og gulvbelegg fra 1953.

– Det er kaldt og ekkelt å gå på gulvet, og doene er veldig ekle, sier Sol.

– Det er veldig kaldt på vinteren og veldig varmt på sommeren, forteller Ingrid.

Skolen som råtner på rot, er langt fra den eneste verstingen i klassen.

Rapporter og ulike utvalg har slått alarm for landets skoleelever for flere år siden.

Henger ikke med i tiden

– Oi, der var det fart i pissoaret, det har det ikke vært på lenge, utbryter Trude Andersen, rektor ved Bossekop skole, under en omvisning.

Rektoren legger hånden på den iskalde radiatoren inne på guttedoen.

– Her trengs det en oppgradering, konstaterer hun.

I en rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) kommer det fram at av kartlagte 7,5 millioner kvadratmeter med kommunale og fylkeskommunale bygg, er nærmere 70 prosent over førti år. Dette innebærer også skoler.

Allerede i 2005 slo Riksrevisjonen fast at 60 prosent av skolene de hadde undersøkt, var i dårlig stand. I fjorårets rapport fra RIF ser det ikke noe lysere ut. Byggene henger ikke med i tiden.

For mens undervisningen har blitt mer digital, gjør de umoderne byggene det vanskelig å bruke ny teknologi og nye undervisningsmetoder.

Dette merker de også ved Bossekop skole i Alta.

– Utfordringen kom da vi ble digitale. Det er bare ti ampere sikringer her, så når vi setter ladeskapet på, så går sikringen. Vi har måttet brukt noen penger på å skifte ut noen kurser, forteller rektoren.

– Under enhver kritikk

Foreldre er bekymret for elevenes helse, både nå og mulige konsekvenser senere.

– Tilstanden på norske skoler er så ille at 4 av 10 skoler ikke lenger tilfredsstiller kravene gitt i forskriften for miljørettet helsevern, som gir et bilde på inneklimaet er altfor dårlig.

– Det kan rett og slett være helsefarlig. Tilstanden er under enhver kritikk.

Utvalgsleder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Marius Chramer får mange henvendelser om dårlige skolebygg over hele landet.

– Utviklingen er bekymringsfull, for tilstanden blir bare verre og verre. Det er så ille at omtrent halvparten av alle skolebygg mangler en vedlikeholdsplan, påpeker han.

RIF-rapporten viser også til et tilsyn i 2017 hvor til sammen 138 skoler ble kontrollert. Hos 61 prosent av disse skolene førte det til reaksjoner fra Arbeidstilsynet. Samme type tilsyn ble gjennomført i 2018, og det viste at situasjonen ikke var forbedret.

– Det som går igjen, er at inneklimaet er altfor dårlig. Det kan være helsefarlig. Sanitærforhold kan også være så ille at elevene går og holder seg hele dagen, sier Chramer.

Sammen med Barneombudet har FUG skapt en allianse som har kommet med en rekke krav til staten:

• En erkjennelse om at landets skoler ikke holder mål.
• Få en total oversikt på hvor mange skoler som ikke holder dagens standard.
• Et nasjonalt organ som skal føre tilsyn med landets skoler. Nå fører kommunelegen dette tilsynet, noe FUG mener blir som «bukken og havresekken», da kommunen blir både kontrollør og den som sitter med ansvaret.
• Rentefrie lån til kommunene for fornyelse av skolebygg og svømmeanlegg. En slik ordning fantes fram til 2017, før den ble avskaffet.

Helsedepartementet har tidligere svart at saken har tatt lengre tid på grunn av pandemien, men legger opp til at det skal vedtas endringer i forskriften slik at de kan tre i kraft 1. juli 2022.

Les også – 229.000 elever går på skoler som ikke er godkjente

Det dårligste bygget i kommunen

Etter mange års politisk krangel om hva pengesekken skal brukes til, har politikerne i Alta satt sammen et eget utvalg til å se på hva som må gjøres for å få skolene opp til dagens standard.

Men tålmodigheten hos lærere og foreldre er allerede tynnslitt. Nå ønsker foreldrene å legge press på politikerne for å få noe til å skje med vedlikeholdet av skolen.

– Det er litt mye følelser og politisk rør som foregår i kulissene. Jeg håper at både skolene og politikerne kan samles om en løsning, sier Henrik Stang Aas, leder av FAU.

– Vi har ikke vært flinke nok i Alta kommune, innrømmer Anita Håkegård Pedersen, leder for oppvekst og miljø i kommunen.

Det vil koste Alta kommune minst 51 millioner å lukke avvikene hos barneskolene.

I Alta har det ikke vært satt av penger til å drive systematisk vedlikehold av skolebyggene. På samme tid har det blitt prioritert å bygge katedral og nytt badeanlegg.

– Nå har forfallet kommet så langt på enkelte skoler at det ikke nytter å lappe mer, forteller Håkegård Pedersen.

Kommunen har satt en frist til det nye skoleutvalget om å komme til en løsning i slutten av oktober. Frem til det må barna fortsette å få undervisning i de falleferdige byggene.

– Tiden begynner å renne ut, sier Anita Håkegård Pedersen.

Ny rapport: Fire av ti skular har for dårleg inneklima