Politiet mottok trusler fra falske «politikontoer» på Instagram

Flere personer er anmeldt etter å ha oppretta falske kontoer på Instagram hvor de utga seg for å være politiets nettpatruljer. Gjennom kontoene trua de politiet og delte en omstridt selvmordsvideo.

Instagram på mobilen

FALSKE PROFILER: Kort tid etter de falske «politikontoene» ble sperret dukket det opp nye. Nå risikerer personene bak kontoene fengselsstraff.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Personene oppretta to falske kontoer hvor de utga seg for å være politiets nettpatruljer. Via kontoene ble blant annet selvmordsvideoen som dukka opp på TikTok for noen uker siden delt.

I tillegg ble politiets nettpatruljer over hele landet tagga i trusler mot politiet.

På grunn av tagginga ble de falske kontoene oppdaga og sperra, og personene bak kontoene ble identifisert.

Seksjonsleder

OMFATTENDE: Fagleder på forebyggende seksjon i politiet, Lise Folkestad, sier nettpatruljer over hele landet er berørt.

Foto: Politiet

Fagleder på forebyggende seksjon i Troms politidistrikt, Lise Folkestad, ønsker ikke å si noe om aldersgruppa på de involverte personene, hvor mange de er eller hvor i landet de befinner seg.

Fengselsstraff

Bare kort tid etter kontoene ble sperra dukka det opp to nye falske politikontoer – oppretta av de samme personene.

Nå er de anmeldt for å ha utgitt seg for å være en offentlig myndighet. Ifølge straffeloven kan man risikere bot eller fengselsstraff på inntil seks måneder.

– Nå er politiet ramma, og det er noe som skjer med privatpersoner titt og ofte. Det bare viser hvor lett og skadelig det er å opprette falske profiler på nett, sier hun.

Forrige uke dukket det opp to kontoer på Instagram som utgav seg for å være politiets nettpatruljer. På de falske...

Publisert av Politiets nettpatrulje - Troms Tirsdag 22. september 2020

Det er tett samarbeid mellom samtlige politipatruljer i Norge under etterforskninga av denne saken.

– Det er sterke inntrykk man kan finne på nett. Så det er veldig uheldig når slike ting skjer, og attpåtil at noen kan tro at det kommer fra en nettpatrulje, sier Folkestad om videoene som ble delt på de falske kontoene.

De mistenkte har nå fått begrensninger i sin bruk av Instagram.

Alvorlig med trusler

Folkestad tror mange har et inntrykk av at det man sier på nett ikke er så alvorlig.

– De truslene som kommer på nett er like alvorlige som de du sier ansikt til ansikt. Man må være klar over hvor alvorlig det er å komme med trusler på nett, opprette falske profiler og utgi seg for å være en annen enn det de er, sier Folkestad.

Hun håper at det å opprette straffesaker i slike tilfeller fører til at flere forstår hvor alvorlig det er.

Nettpatruljen ønsker et tett og godt samarbeid med befolkninga. De valgte derfor onsdag å fortelle om de falske kontoene og anmeldelsen til sine følgere på Facebook.

Folkestad forklarer at det nå blir viktig for nettpatruljen å opprettholde tilliten de har etablert i samfunnet.

Hun ønsker også at folk tar kontakt om man har informasjon om kontoene som ble oppretta. Også om man oppdager andre kontoer som utgir seg for å være offentlige myndigheter.

– Hvis det er noen som har noe på hjertet nå og som vil fortelle oss noe, så kan de ta kontakt med nettpatruljen i Troms eller nettpatruljen der de bor for å komme med informasjon, oppfordrer Folkestad.

Mange falske kontoer

Professor Arne Krokan ved NTNUs Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse er blant anna ekspert på sosiale medier og kunstig intelligens.

Han er ikke i tvil om at man ofte kan komme over kontoer som viser seg å ikke være ekte.

– Det er mange falske kontoer. Og det er mange roboter, sier Krokan.

For det er ikke bare mennesker som kan utgi seg for å være noen andre enn de er. Under den forrige valgkampanjen i USA så man at en tredjedel av alle Twitter-kontoene under valgkampen var oppretta og brukt av roboter.

Forsker Arne Krokan ved NTNU.

VANSKELIG: Sosialemedier-ekspert Arne Krokan ved NTNU sier de eldre er dårligst på å skille ekte og falske kontor på nett.

Foto: Trond Vestre / NRK

Kunstig intelligens kan også generere bilder av personer som ikke finnes, og som derfor ikke kan spores tilbake til noen virkelige personer.

– Rent logisk er det vanskelig å se om en person er ekte eller ikke. Det jeg vet er at det er stadig flere kontoer som avsløres av kunstig intelligens, sier Krokan.

Professoren råder oss til å melde ifra til den aktuelle sosiale plattformen om man mistenker at en konto er falsk. Sånn kan de gi sanksjoner om det viser seg at den ikke er ekte.

Ifølge Krokan tyder mye på at det er eldre personer som er dårligst på å gjennomskue falske nyheter og kontoer.

Hos den yngre generasjonen ser han at det bygges en digital kompetanse over tid.

– Barn og unge i dag har i hvert fall digital dømmekraft på agendaen. De er blitt vant til å tenke om ting er sant eller ikke, og om avsender er ekte eller ikke, sier professoren.