Personer med demens ble overlatt til sine pårørende under koronaen

Norsk Sykepleierforbund hevder personer med demens ikke fikk oppfølgingen de har krav på da koronapandemien stengte ned Norge.

Kari Henriksen er endelig tilbake på Altagårdshagen.

Kari Henriksen er endelig tilbake på Altagårdshagen i Alta.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Jeg har vært i karantene helt siden første dag fordi jeg har hatt så mange lungebetennelser. Jeg våget faktisk ikke å blande meg med bermen for å si det sånn, sier Kari Henriksen.

Over tre måneder er gått siden hun var på dagsenteret i Alta sist. Gjensynsgleden er stor når hun treffer avdelingsleder Renate Thomassen på Altagårdshagen.

– Jeg er så glad i deg. Jeg syns at man skal si det. Hvis man er glad i noen mennesker, da syns jeg man skal si det, sier Henriksen.

Å være isolert fra venner, familie og hjelpere har vært tøft. Men de har sørget for at hun har fått mat på bordet og hjelp til det viktigste.

Det har ikke vært tilfellet over hele landet, ifølge nestleder Silje Naustvik i Norsk Sykepleierforbund.

Nestleder Silje Naustvik i Norsk sykepleierforbund

Nestleder Silje Naustvik i Norsk Sykepleierforbund mener hjemmeboende med demens ikke har fått tilbudet de har krav på.

Foto: Kristin Henriksen

Lovpålagt tilbud

– Mange steder har de fått et kraftig redusert tilbud, eller mista det helt. Med en beskjed om at «vi kommer tilbake til dere», sier Silje Naustvik i sykepleierforbundet.

Det er et brudd på pasient- og brukerrettighetsloven som gir personer med demens rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen de bor i.

Fordi det har vært vanskelig å følge opp personer med demens hjemme, har flere blitt dårligere. Det rapporteres om økt forvirring og psykisk sykdom.

Nedstengningen har også vært en stor belastning for de pårørende.

– Vi har fått mange hendelser fra pårørende som har blitt sperra inne sammen med de demente fordi det ikke har vært noe tilbud.

Men også de ansatte ved sykehjemmene og dagsentrene har hatt en tung tid. De har måttet veie smitteforebygging, fare for liv og helse og psykisk helse opp mot hverandre.

Kari Nilsen er endelig tilbake på Altagårdshagen

Kari Henriksen har vært hjemme i selvpålagt karantene siden midten av mars. Nå er hun endelig tilbake på dagsenteret i Alta.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

– Et forsvarlig tilbud

Folkehelsedirektoratet (FHI) anslår at rundt 100.000 personer lever med demens i Norge i dag.

Flesteparten, over 80 prosent, bor på sykehjem, men også mange hjemmeboende over 70 år har demens. De er for friske til å være på sykehjem, men trenger likevel hjelp.

En viktig del av behandlingen er å skape trygghet og best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende.

– Vi har hatt mye telefonkontakt, og hjemmebesøk hos dem som er helt avhengig av det. Fokuset har vært ernæring, hindre isolasjon og forverring av sykdomsutvikling, sier Renate Thomassen.

Hun er avdelingsleder på Altagårdshagen, som drifter kommunens dagsentertilbud

– Det har ikke vært en ideell situasjon, men vi har levert et forsvarlig tilbud.

(F.v.) Renate Thomassen og Stina Paulsen er glad for at Altagårdshagen kan ta imot brukerne sine igjen

(F.v.) Renate Thomassen og Stina Paulsen er glad for at Altagårdshagen kan ta imot brukerne sine igjen

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

Av 95 personer med demens i kommunen, bruker 42 dagsenteret. Siden gjenåpningen 18. mai har de blitt delt inn i to mindre grupper.

Ni brukere står fremdeles uten tilbud, men følges opp via telefon.

– Det har faktisk kommet noe positivt ut av dette – vi har blitt bedre kjent. Vi er mest bekymret for dem som føler seg for friske til tilbudet vi gir, men for syke til å mestre livet på egen hånd, sier demenskoordinator Kathrine Jørgensen.

Les også: Mary er 94 år og har demens – ga nettopp ut bok med egne dikt

Demenskoordinator Kathrine Jørgensen mener Alta kommune har gitt et forsvarlig tilbud til demente hjemmeboende under nedstengningen.

Demenskoordinator Kathrine Jørgensen mener Alta kommune har gitt et forsvarlig tilbud til hjemmeboende med demens under nedstengningen.

Foto: Sofie Dege Dimmen / NRK

Frykter smitteoppblomstring

Ann-Connie Strifeldt i Alta demensforening har snakket med fortvilte pårørende den siste tiden.

– De forteller at de er slitne, og at de ikke har fått noen oppfølging, sier Strifeldt.

Mange pårørende frykter nå hva en eventuell smitteoppblomstring kan føre til.

– De som opplever å ikke få et tilstrekkelig tilbud må ta kontakt med oss, sier Thomassen på Altagårdshagen.

De jobber videre med en gradvis gjenåpning, og gleder seg til alle er tilbake. Til de igjen får lov til å klemme brukerne, sitte tett i tett i kinosalen eller spille bordtennis.

– Og bruke sansehagen hvor de ta og føle på ting. Den er svært viktig for brukerne våre som på den måten kan gjenkjenne og huske ting, forklarer Thomassen.

For første gang på over tre måneder er det endelig tid for lunsj på dagsenteret for Kari Henriksen.

– Det er så artig å være tilbake. Jeg blir så glad når jeg ser dere igjen.

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 10.08.2020
326
Siste uke
14
Innlagt
256
Døde