I januar presenteres den nyslåtte amerikanske arktiske strategien i Tromsø.
– Obama er en havets mann. Bare etter fem måneder inn i presidentembetet holdt han 12. juni en viktig tale der han satte ned en aksjonsgruppe for havpolitikk (The presidents Ocean Politics Task Force). Aksjonsgruppen går på tvers av alle institusjoner og departement og skal binde sammen presidentens nye havpolitikk, sier Reinhold Fieler som leder den store nordområdekonferansen Arctic Frontiers.
Denne uka mottar Barack Obama Nobels Fredspris.
– USA ligner på EU
Det amerikanske fraværet i arktiske spørsmål var helt påtakelig i den åtte år langer Bush-perioden. I sitt første presidentår har Obama ifølge Fieler snudd denne trenden så kraftig at USA nå begynner å ligne på EU.
Da EU-landene i 2008 utformet sin arktiske strategi satte de seg som mål å være med på å utnytte ressursene i Arktis, og beveget seg vekk fra en mer vernepreget holdning til Arktis.
Under årets Arctic Frontiers-konferanse i januar la EU-kommissær Joe Borg stor vekt på at EU bare kunne oppnå sine målsettinger i Arktis i samarbeid med de arktiske land. Tre måneder senere avviste imidlertid Arktisk Råd EUs søknad om observatørstatus i rådet.
Ambassadør presenterer planene
Mandag 25. januar er det USAs fortsatt ferske ambassadør til Norge, Barry B. White, som skal presentere de nye amerikanske initiativene i Arktis under konferansen som i løpet av en uke samler over 1000 deltakere i Tromsø.
– Jeg tror vi kommer til å se en helt annen politikk i USAs forhold til verdenshavene. Bare to måneder etter at aksjonsgruppen for havpolitikk var nedsatt, presenterte de et strategidokument. Det viser at økosystemene og Polhavet er helt sentrale i Obamas politikk. Han nevner spesielt de klimabaserte forandringene som kommer i Polhavet, sier Fieler.
Økosystembasert forvaltning
De nye amerikanske signalene går også ut på at USA ønsker en økosystembasert forvaltning av egne havområder, slik Norge er i gang med i forvaltningsplanene for Barentshavet og Lofoten og i Norskehavet. Den arktiske strategien vil også ta for seg fiskeriene, olje og gassutvinning og turisme i arktiske områder.
Fieler regner det også som svært sannsynlig at Barack Obama vil klare å få Representantenes hus og Senatet med på å slutte seg til verdenshavenes internasjonale grunnlov - FNs havrettskonvensjon.
George W. Bush snudde fra sine opprinnelige tanker om å stå utenfor, til på tampen av sin presidentperiode å gjøre mislykkede forsøk på å få nødvendig flertall i Kongressen for en ratifisering av FNs havrettskonvensjon.
– Vil ratifisere Havrettskonvensjonen
Ved å stå utenfor har USA blant annet ekskludert seg selv fra å melde inn sokkelkrav utenfor 200 nautiske mil til FNs Kontinentalsokkelkommisjon der Norge som første land fikk gjennomslag for sine krav i april i år.
Grenseavklaringen sikret Norge betydelige rettigheter og ansvar i et havområde på 235.000 kvadratkilometer utenfor 200-milsgrensen for Norsk Økonomisk Sone.
– Jeg skal sykle fra Tromsø til Oslo vinterstid dersom ikke USA i løpet av Barack Obamas første presidentperiode ratifiserer Havrettskonvensjonen. For til tross for at USA står utenfor, har de gjennomført kartlegginger av sokkelen utenfor Alaska i tråd med kravene fra Kontinentalsokkelkommisjonen. Beregningene viser at USA kan gjøre krav på rettigheter i områder som ligger 100 nautiske mil utenfor 200-milsgrensen, sier Reinhold Fieler.