Hopp til innhold

Ny type straff skulle redde kriminell ungdom – rundt halvparten begår nye lovbrudd

I 2014 fikk vi en ny straffereaksjon som skulle bli redningen for notorisk kriminelle ungdom. Men andelen ungdom som klarer å gjennomføre ungdomsplanene sine er skuffende lav.

Ungdomsstraff

Mange var skeptiske på om det var mulig å få «Marcus» ut av den mørke sinnstilstanden han var i, men ungdomsoppfølging ble redningen for ham.

Foto: Petter Strøm / NRK

Ketil Leth-Olsen i Konfliktrådet

Nasjonal koordinator i Konfliktrådet, Ketil Leth-Olsen, sier at d ikke er fornøyde med at rundt halvparten av dem som samtykker til ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging gjennomfører ungdomsplanen sin.

Foto: Lena Høyberg / NRK

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging ble innført som alternative straffereaksjoner 1. juli 2014. Ferske tall fra Konfliktrådet viser blant annet at bare en stor del av ungdommene som samtykker til slik straff aldri gjennomfører opplegget. Og nesten halvparten av dem som fullfører ungdomsplanen har begått nye lovbrudd.

– Sammenlignet med andre straffereaksjoner er ikke dette dårlige tall. Vi er likevel ikke 100 prosent fornøyde med gjennomføringsgraden så langt, sier nasjonal koordinator i Konfliktrådet, Ketil Leth-Olsen.

Bruker for lang tid

Han mener det er flere årsaker til at bruddfrekvensen kan være høy enkelte steder i landet. Generelt mener Leth-Olsen at det er en utfordring å komme raskt i gang med straffereaksjonen.

– Det kan gå et halvt år før vi kommer i gang med arbeidet og kan sette inn tiltak rundt den enkelte ungdom. Vi jobber med barn og unge som er lett påvirkelige, og vi ser for eksempel at mange ikke mestrer å holde seg borte fra sitt kriminelle miljø mens de venter på å gjennomføre straffen sin, sier han.

– Det kan også vise seg at ungdommene rett og slett ikke er motivert, de trekker samtykket, eller de nekter å gjennomføre deler eller hele innholdet i ungdomsplanen. Rus er ofte en direkte eller indirekte årsak til brudd.

Å finne sammenlignbare tall som viser tilbakefall for ungdom som straffes på tradisjonelt vis er vanskelig. Men tall fra Statistisk sentralbyrå viser at over halvparten av siktede ungdom mellom 15 og 17 år ble siktet på nytt innen fem år i perioden mellom 2006 og 2009.

Nye lovbrudd blant ungdom (2006-2009)

2006

2007

2008

2009

Siktede 15-17 år

6 960

7 573

7180

6412

Med ny siktelse innen fem år

4 008

4 194

3 917

3 413

Andel (i prosent)

58

55

55

53

– Jeg er ikke overrasket over disse tallene. Tilbakefall er generelt høyt blant unge kriminelle uansett hva man gjør med dem. Dette er en vanskelig gruppe å endre, flere er gjengangerkriminelle, sier Ragnar Kristoffersen, forsker ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter.

– Det er viktig å ta hensyn til at de nye tallene er fra oppstartsfasen etter 1. juli i 2014, da vi var helt ferske som straffegjennomførere, men til tross for dette er faktisk over halvparten av ungdommene uten nye registrerte lovbrudd, sier Ketil Leth-Olsen i Konfliktrådet.

De jobber systematisk for å forbedre og evaluere hvordan disse straffereaksjonene fungerer. Blant annet har de avslørt at utformingen av ungdomsplanene ikke fungerer optimalt.

– Vi har brukt de siste åtte månedene til å rette på dette, sier han.

Fortløpende utvikling

Statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet Toril Charlotte Ulleberg Reynolds (Frp) sier at det er for tidlig å si noe om hvordan de mener de alternative straffereaksjonene fungerer.

– Men signaler fra dem som jobber med ungdommene er positive. Vi skal gå gjennom rapporten og se om det er justeringer som kan gjøres allerede nå. Vi er i løpende dialog med Sekretariatet for konfliktrådene, om mulige forbedringspunkter og tiltak på kort og lang sikt, sier hun.

Siste fra Troms og Finnmark