Hopp til innhold

Norge har bosatt rekordmange flyktninger: – Historisk

Aldri før har det gått raskere å bosette flyktninger i Norge. Det til tross for at det aldri har vært større trykk i kommunene.

Ole Valen i Hero Norge og Hilde Anita Nyvoll (Ap), ordfører i Nordreisa.

GLEDE: Ole Valen i Hero Norge og Nordreisa-ordfører Hilde Anita Nyvoll (Ap) er glade for at det nå tar kort tid for flyktninger å bli bosatt i norske kommuner etter at de kommer. Selskapet Hero drifter en rekke asylmottak over hele landet.

Foto: Øystein Antonsen / NRK

Bosettingen av norske flyktninger i Norge går i rekordfart. Det viser statistikk fra IMDi.

– Det går veldig bra med bosettingen i Norge. Regjeringens politikk er at vi ønsker en spredt bosetting basert på frivillighet fra kommunene, sier arbeids- og integreringsminister Marte Mjøs Persen (Ap) til NRK.

Ankomsten av flyktninger har naturlig nok gått kraftig opp etter Russlands invasjon av Ukraina. Men også bosettingen av flyktningene går i rekordfart.

Ifølge tall fra IMDi, er det mer enn 25 000 flyktninger som de siste seks månedene enten har blitt bosatt eller fått avtale om bosetting i norske kommuner.

Det er flere enn de siste fire årene til sammen, sier assisterende direktør i IMDi Halwan Ibrahim.

UDI har den siste måneden måtte justere opp forventningene om hvor mange flyktninger som kan ankomme Norge fra Ukraina i år.

Og trykket i kommunene har aldri vært større.

Arbeids- og inkluderingsministeren Marte Mjøs Persen og ukrainske Ludmyla Klymenko (72).

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) og ukrainske Ludmyla Klymenko (72) på norskkurs for eldre i Tromsø tidligere denne uken.

Foto: Tove Jensen / NRK

– Historisk

– Ventetiden er kortere sammenlignet med tidligere år. Gjennomsnittlig tar det 1,4 måneder fra personer får innvilget beskyttelse og til de har flyttet til sin kommune, sier Ibrahim.

– Det har aldri gått så raskt som det går nå. Det er både en positiv vilje hos kommunene til å ta imot, og et engasjement der ute som vi setter stor pris på.

– I tillegg har vi også gjort nødvendige grep for å kutte ned på ventetiden både fra IMDi og UDI sin side, sier Ibrahim.

Anslaget om 35 000 bosatte flyktninger i år kan imidlertid endre seg, sier Ibrahim.

Tidligere denne uken annonserte Russlands president Vladimir Putin at landet trapper opp krigen mot Ukraina. Det har ført til kraftige reaksjoner fra vestlige ledere. Det har også blitt rapportert om at flere russere som frykter å bli sendt i strid nå rømmer landet.

Halwan Ibrahim, assisterende direktør og divisjonsdirektør bosetting og kvalifisering i IMDI.

Assisterende direktør i IMDi, Halwan Ibrahim.

Foto: IMDI

– Lettere å integrere ukrainere

Nordreisa kommune i Troms og Finnmark er blant de mange som har tatt imot og bosatt flyktninger, både fra Ukraina og andre land.

Ordføreren i kommunen, Hilde Anita Nyvoll (Ap), sier engasjementet i kommunen er stort, og at det går særlig bra med integreringen av ukrainerne.

– Mange er godt utdannede. Vi ser at det er lettere å integrere ukrainske flyktninger enn for eksempel kvoteflyktningene, sier Nyvoll.

Så langt i år har kommunen bosatt 43 flyktninger, 26 av dem fra Ukraina. Ifølge Nyvoll er flere av disse allerede ute i ordinær jobb.

– Det er fantastisk. Siden krigen brøt ut har folk her ønsket å stille opp, og frivilligheten har vært sterk. Røde Kors, Norsk Folkehjelp og flere andre foreninger har tatt imot flyktningene med åpne armer, sier hun.

– Boligmangel kan bli en utfordring

Også KS berømmer kommunene, som har gjort «en fantastisk innsats», sier fagleder Nina Gran.

Fagleder Nina Gran i KS.

Fagleder i KS Nina Gran sier det har vært mange kreative løsninger for å håndtere den store bosettingen, og det store engasjementet i befolkningen har vært et viktig bidrag for å lykkes.

Foto: KS

– Det har vært gjort en stor dugnadsinnsats i kommunene i år. Samtidig har vi mottatt signaler som tyder på at det kan bli vanskelig å opprettholde samme tempoet i alle kommunene neste år om det blir nødvendig, sier hun.

KS tror den største utfordringen dersom tilstrømningen ligger på samme nivå vil være boligmarkedet, som allerede er under press i mange kommuner.

– I tillegg er det for mange kommuner allerede vanskelig å rekruttere nødvendig personell, sier Gran.

– De fleste flyktningene er fornøyde

Lørdag vil Den ukrainske forening i Norge arrangere en marsj i Oslo og andre utvalgte steder i landet, opplyser mediekontakt Natalia Ravn-Christensen.

– Det gjør vi for å takke, og det er hovedsakelig to ting vi takker for. Det ene er bistanden Norge har gitt i form av våpen og økonomiske midler. Men også hvordan flyktningene har blitt tatt imot.

Natalia Ravn-Christensen foran Stortinget. I hendene har hun et ukrainsk og et norsk flagg.

Natalia Ravn-Christensen, mediekontakt i Den ukrainske forening, forteller at de arrangerer marsjen som en takk.

Foto: Privat

Hun forteller at de er i nær kontakt med flyktningene, og jevnlig arrangerer møter om hvordan man kan finne seg jobb, og hvordan skolesystemet i Norge fungerer, for å nevne noe.

– Vi opplever at de som har blitt bosatt er veldig fornøyd, sier hun til NRK.

Sel om ikke Norge er det landet der det har vært størst trykk, opplever hun at de fleste som har blitt bosatt er veldig fornøyde.

Nyheter fra Troms og Finnmark