Norge går mot kraftunderskudd: Vil gå hardest utover lommeboka i nord

– Vi forventer at kraftoverskuddet vi har hatt i Nord-Norge vil forsvinne og heller gå mot et underskudd.

Det sier konsernsjef i Troms Kraft, Semming Semmingsen, som viser til en undersøkelse gjort av Sintef.

Undersøkelsen anslår at kraftoverskuddet i nord vil være brukt opp i 2030. I ett scenario kan dette skje allerede i 2027.

Det tror Semmingsen vil gå hardere utover lommeboka til de som bor i nord, enn de som bor i sør.

– Dårlig overføringskapasitet mellom nord og sør, har gjort at vi har hatt veldig lav strømpris. Men hvis vi får et underskudd av kraft, vil dette få motsatt effekt, sier han.

Kraftsjefen tror ikke det blir like høye priser som i ekstremåret 2022.

– Men jeg tror likevel vi skal ta på alvor at vi havner i en situasjon der vi får for lite kraft. Da vil man i perioder kunne få veldig høye priser.

Semmingsen viser til Sintefs analyse, som anslår at gjennomsnittprisen på strøm kan gå fra om lag 25 øre til 60 øre per kilowattime i Nord-Norge fram mot 2030.

Mener det haster

Semmingsen tror også det vil få store konsekvenser for næringslivet som skal omstille seg til en ny grønn virkelighet, og hindre nye etableringer.

– Det vil sette Nord-Norge tilbake i forhold til resten av landet, det er det som er min store bekymring. Derfor er det så viktig at vi kommer i gang med å bygge ut mer kraftproduksjon i nord, sier han.

– Og det haster.

Semmingsen tror Nord-Norge har et stort potensial for å bygge ut mer vindkraft på land, men er klar på at det er utfordrende uten å forstyrre reindriftsnæringa.

– Det er Nord-Norges viktigste kulturnæring, og det må man ha respekt for, sier han.

Nasjonalt kraftunderskudd i 2027

I november i 2022 publiserte Statnett et kortsiktig markedsanalyse. Der anslår de en betydelig økning i kraftforbruket i Norge i årene som kommer.

Det kan føre til et nasjonalt kraftunderskudd i 2027.

– Fremtidens industri trenger mye kraft. Vi ser at planene om etablering av ny industri og elektrifisering blir stadig større og mer konkrete. Det utfordrer nettet, men krever også tilgang på ny kraftproduksjon. Vi skal bygge nett for mellom 60 og 100 milliarder frem til 2030, og vi trenger å få fart på utbygging av kraftproduksjon, sier konsernsjef Hilde Tonne i Statnett i en pressemelding.

I 2022 brukte vi 134 TWh i Norge. Statnett anslår at vi vil bruke 24 TWh mer i 2027.

Men anslår at produksjonen bare vil øke med 6 TWh.

Frem mot 2050 legger de planer for at vi skal kunne bruke dobbelt så mye, men det forutsetter blant annet at Norge leder an i utviklingen av strømproduksjon fra havvind.

– Forbruksveksten som kommer er en følge av at vi skal nå våre klimamål og forpliktelser, eksisterende virksomheter skal elektrifiseres og ny grønn industri skal etableres. Spørsmålet nå er ikke om vi går inn i en periode med stor vekst i strømforbruket, men om hvor stor veksten blir og hvordan Norge skal ivareta sine konkurransefortrinn, sier Tonne.

Frykter utviklingen i nord stopper opp

Konsernsjefen i Troms Kraft er bekymret for at Nord-Norge vil bli liggende etter i utviklingen av kraftproduksjon i årene som kommer.

– Jeg tror staten kommer til å bruke veldig mange midler for å få bygd havvind i sør, og vi må ikke havne i samme situasjon som da oljenæringa ble bygd ut: At alt havner i sør, og så kommer Nord-Norge 15–20 år etter i utvikling, sier Semmingsen.

– Da havner vi i en situasjon der vi får for lite strøm i nord, og etableringene skjer i sør; og vi havner i bakleksa.

Han er også klar på at politikerne må tørre å legge til rette for mer utvikling av vindkraft på land.

– De må ta tak og klare å stå i stormen. Vi vet at det er stor motstand mot å bygge ut mer vindkraft, men det tenker jeg er helt nødvendig, sier Semmingsen.

– Hvis ikke vil utviklingen vi kan få og ønsker for landsdelen stoppe opp.

– Vi må også se på energieffektivisering

Leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Marianne Sivertsen Næss (Ap), trekker frem at de er i gang med en ambisiøs satsing på havvind.

Hun er opptatt av at dette skal satses på langs hele norskekysten.

– Det jobbes fra flere hold for å finne areal som passer. Da er det viktig å sørge for sameksistens med fiskerinæringa, som er en bærebjelke for aktivitet langs hele norskekysten – og særlig i nord, sier Næss.

I tillegg mener hun det må legges til rette for andre typer fornybar kraftproduksjon, som for eksempel vind på land og solkraft.

– Vi må også se på energieffektivisering, slik at vi kan bruke den strømmen vi allerede har på en mer effektiv måte, sier Næss.