Ordføreren åpnet dørene for flyktningene, men har ikke sett én eneste en

– I solidaritet med alle flyktningene som hadde en forferdelig situasjon i hjemlandet sitt, så var det viktig for oss å åpne våre hjem og ta imot dem som virkelig trenger hjelp, sier ordfører i Nordreisa, Arbeiderpartiets Hilde Nyvoll.

Da krigen i Ukraina brøt ut i februar var kommunen i Nord-Troms raskt ute med å kunngjøre at de ville bosette flyktninger fra landet. Hero Norge har avtalt å ta imot 180 flyktninger til et akuttmottak i Nordreisa, og UDI har anmodet om å bosette 80, men enn så lenge har ikke én eneste flyktning fått et hjem i kommunen.

– Da det ble kjent for oss at Hero hadde gjort en avtale med UDI, så virket det som at dette var noe som hastet veldig. Vi var forberedt, og trodde det skulle komme flyktninger raskt, sier Nyvoll.

– Går for sakte

Men slik ble det ikke. Frem til onsdag hadde Norge kun bosatt 131 flyktninger fra Ukraina, ingen av dem i Nordreisa. Dette til tross for at 6190 samme dag hadde fått innvilget kollektiv beskyttelse.

– Vi synes bosettingen nå går for tregt, sier Pål Nesse, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

– Det er så mange rundt i Kommune-Norge som nå står klare til å bidra, både kommuner selv og ikke minst frivillige som ønsker å stille opp. Nå må vi få fart på dette, sier Nesse.

Han viser til at mange flyktninger fra Ukraina har vært oppsøkt av folk med dårlige hensikter. Rask bosetting er derfor viktig for flyktningenes sikkerhet.

– For kvinner og barn, som det er 90 prosent av, er å det komme ut i lokalsamfunn der folk mer kjenner de lokale forholdene, i seg selv en veldig viktig beskyttelse. Ikke minst for barn, som skal ut i skole og barnehage. Da har de plutselig en hel skoleklasse som passer på seg. Det er den beste beskyttelsen du kan få, sier Nesse.

Frykter folk vil leie ut

I Oslo har man gjort klart for å bosette 2000 flyktninger innen forholdsvis kort tid. Rina Mariann Hansen er byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo mener det er viktig at flyktningene får rask bosetting.

– Nå er det gått ganske lang tid siden de første reiste fra krigen i Ukraina. Vi tenker at det beste ville være om de fikk komme til en kommune, bli bosatt, begynne å få et nærmiljø, få venner på skolen, få kolleger og komme i jobb, og komme videre med livet sitt.

Hansen er bekymra for at privatpersonene som har sagt at de kan bistå med bolig, vil velge å leie ut boligene før ukrainske flyktninger blir bosatt. Foreløpig er det ingen i Oslo som skal ha meldt seg av.

– Men det er jo en risiko for det, selvfølgelig. Og det er også et poeng å følge opp den viljen folk har til å hjelpe ganske raskt, sier Hansen.

– Ja, for de sitter vel ikke og holder på den til evig tid, om man kan leie ut til studenter eller andre ...?

– Nei, ikke sant. Og i et boligmarked som Oslo har det en ganske høy kostnad å sitte med en uutleid bolig. Du går glipp av ganske mye inntekter.

IMDI: – Forventer fortgang

Sammen med kommunene har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) ansvar for å bosette flyktninger.

IMDI sier det har vært gjort grep for at bosettingen skal gå raskere.

– Vi har blant annet gjort forenklinger i arbeidet med kartlegging, som gjøres på mottakene. Dette arbeidet kartlegger flyktninger etter at de har fått oppholdstillatelse. Forenklingene som er gjort gjør at kartleggingen tar kortere tid, sier assisterende direktør Halwan Ibrahim i IMDI.

– Vil bosettingen fremover gå raskere?

– Vi tror det, og vi håper det. Og vi forventer også at kartleggingen skal skje raskere i mottak, og at bosettingen skal bli raskere, sier Ibrahim.

• Les også: Forsøker å lokke med seg ukrainske kvinner fra mottak

Venter fortsatt

Ordfører Hilde Nyvoll i Nordreisa er fortsatt godt forberedt på å bosette flyktninger fra Ukraina.

– Nå er det ikke kommet veldig mange ennå, men jeg regner med at det også vil bli fylt opp her etter hvert, sier hun.