Utenriksministeren: – Ikke sikkert vi klarer å bevare Arktisk råd

– Å bevare Arktisk råd er vår viktigste ambisjon. Det er ikke sikkert vi klarer det, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).

Norge overtar i mai formannskapet i Arktisk råd. Planen for hva Norge skal gjøre med lederskapet de neste to årene legges fram tirsdag.

– Vi skal sette våre saker på dagsorden. Hav, klima og miljø, bærekraftig økonomisk utvikling, og folk i nord, sier Huitfeldt.

Samtidig står Norge i en vanskelig situasjon siden det i dag er Russland som har formannskapet som rullerer mellom medlemmene.

Overleveringen skjer vanligvis på et stort offisielt møte med delegasjoner fra alle landene som er med.

– Denne gangen blir det muligens på Teams, sier utenriksministeren.

Vil ikke møte Russland

Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov har invitert Norge og resten av Arktisk råd til Sibir i mai for å gi formannskapet videre til Norge.

– Det skal jeg ikke delta på. Vi ønsker en viss form for kontakt, men det vil være på embetsnivå for å overlevere formannskapet fra Russland til Norge. Et politisk ministermøte i Russland blir det ikke, sier utenriksministeren.

I juni 2022 bestemte de andre medlemslandene å fortsette aktiviteter i rådet uten russisk deltakelse på grunn av invasjonen i Ukraina.

– Det var nødvendig å sette samarbeidet på pause. Vi kunne ikke sitte rundt det samme bordet som Russland og late som om ingenting hadde skjedd, sier Huitfeldt.

– Viktigste perioden i Arktisk råd

Utenriksministeren fremhever at rådet er viktig på tross av at politisk samarbeid med Russland nå er umulig.

– Å bevare samarbeidet uten politisk kontakt blir kanskje den viktigste perioden i Arktisk råd sin historie, sier hun.

Rådet har vært et sted hvor de åtte medlemslandene har møttes på tross av andre politiske uenigheter. Årsaken er at områdene rådet samarbeider om er mindre konfliktfylte.

Det sier Svein Rottem som er seniorforsker ved Fridtjof Nansen institutt, og har skrevet bok om Arktisk råd.

– Det er lettere å samarbeide om vitenskap enn for eksempel økonomi. De kartlegger miljøgifter, utslipp av metan og endringer i permafrost. Der har medlemslandene felles interesser. Det er litt skjermet for en tøffere geopolitisk virkelighet. Sikkerhetspolitikk er ikke et tema i Arktisk råd, sier Rottem.

Holder døra på gløtt

Seniorforskeren mener Norge har en ambisjon om å holde Arktisk råd åpen som en arena for samarbeid med Russland når tiden er moden.

– Uten Russland er jo halve Arktis utenfor Arktisk råd, sier Rottem.

Han mener vitenskapelig samarbeid gjennom Arktisk råd vil være et av de første stedene hvor vi igjen ser åpning for samarbeid med Russland.

Utenriksministeren mener det er nødvendig å bevare Arktisk råd.

– Det er så store klimautfordringer i nord, og det må vi samarbeide om. Det er et viktig forum for urfolk, og det må også bevares, sier hun.

Kutte utslipp

– Klimaendringene skjer raskere i Arktis enn noe annet sted på kloden, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Han mener det representerer den største trusselen for det sårbare arktiske naturmangfoldet.

Eide sier at regjeringen er opptatt av å prioritere de områdene der klima- og miljøarbeidet i Arktisk råd gir mest resultater.

– Arktisk råd har et kollektivt mål om å kutte svart karbon-utslipp innen 2025. Som en ansvarlig havnasjon er det også viktig for Norge å videreføre det arktiske samarbeidet om helhetlig, økosystembasert havforvaltning, sier Eide.