Nav-reformen skulle få flere i arbeid og færre på trygd – for unge har det motsatte skjedd

Unge utsatte kommer seg sjeldnere tilbake i jobb og faller oftere utenfor etter nav-reformen trådde i kraft.

Det er konklusjonen i den første studien som er gjort etter nav-reformen ble gjennomført.

– Nav-reformen er et kostbart og stort eksperiment med tynt kunnskapsgrunnlag, sier Kjetil van der Wel ved OsloMet.

Forskerne ved OsloMet – storbyuniversitet har fulgt to grupper unge voksne, en gruppe som droppet ut av videregående før reformen og en gruppe som droppet ut etter reformen.

«Drop-outs» var en av gruppene reformen var designet for å gi et bedre tilbud til.

Flere unge mottar trygd

Målet var å finne ut hvilket møte drop-outsene hadde med Nav og om de raskere kom seg ut i jobb eller tilbake på skolebenken.

– Litt flere kommer i kontakt med Nav, men det er færre som har god kontakt med arbeidslivet og inntekt av en viss størrelse. Samtidig er det flere unge som kun mottar trygd og ikke er registrert med noen aktivitet, sier van der Wel.

Noe som er det motsatte av hva målet med reformen er, nemlig å få flere i arbeid og færre på trygd. I store trekk er det få tegn på at målene med reformen er oppnådd, ifølge studien.

– Tidligere antok man at det skyldtes en krevende omstilling og at det ville ordne seg etter reformen var ferdig. Vår studie indikerer at det ikke er tilfellet og at det fremdeles er store problemer med å gi denne gruppa god oppfølging, sier van der Wel.

Over gjennomsnittet i nord

Antallet personer som mottar uføreytelser i Norge øker hvert år. Ferske tall fra Nav viser at det til sammen var 359.900 uføretrygda her til lands i mars 2021.

Det gjelder også for unge voksne. På fem år har antall unge uføre mellom 18 og 39 år økt med 58 prosent.

Landets to nordligste fylker ligger over landsgjennomsnittet for antall uføretrygda. I Troms og Finnmark er 11,5 prosent av befolkningen uføretrygda, mot et landsgjennomsnitt på 10,5 prosent.

I Nordland er tallet 14 prosent, noe som er det nest høyeste i landet.

Ap: Handler om ressurser, ikke organisering

– Først og fremst er det urovekkende at antallet unge uføre vokser så kraftig som det gjør, sier nestleder i Arbeiderpartiet Bjørnar Skjæran.

Skjæran vil likevel fraråde mot å peke på reformen som årsak til utviklingen. Han mener den ikke sier noe om at reformen har vært en suksess eller en fiasko.

– Studien viser at vi ikke har lyktes med å sikre god oppfølging av unge, men der er det mange faktorer som spiller. Det handler vel så mye om hvor mye ressurser som brukes, som organiseringa av Nav, sier Skjæran.

– Ap-leder Jonas Gahr Støre sa tidligere i år at partiet vil innføre en ny Nav-reform dersom dere vinner valget. Hvorfor vil det hjelpe?

– Vi har tro på det å sette Nav i stand til å gi et bedre tilbud til den enkelte. Derfor går vi til valg på en tillitsreform. Det innebærer at vi vil bort fra et system som er alt for rigid på mål- og detaljstyring, og ha mer tillit til de ansatte, sier Skjæran.

Vil automatisere Nav ytterligere

Statsminister Erna Solberg har tidligere sagt at Nav-reformen har vært lite vellykka. Statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Vegard Petter Einan (H), mener det har lite for seg å gå i sømmene på reformen.

– Jeg tror det var helt riktig å innføre Nav-reformen da det ble gjort. Selv om det er mange som faller utenfor er det viktig å huske på at Nav hjelper veldig mange unge tilbake i jobb. Det vi må jobbe mest med er å unngå at noen faller utenfor, sier Einan.

– På Høyres vakt har antall unge uføre doblet seg. Hvem er det sitt ansvar?

– Jeg tror det er vanskelig å peke på at det er noen sitt ansvar. Det er alltid myndighetene, regjeringa og fellesskapet som har et ansvar å ta vare på hverandre, sier Einan.

– Men har regjeringa gjort nok for unge som faller utafor?

– De som oppsøker Nav skal få hjelp. Her er det viktig å ikke spre om seg med politiske floskler. Dette er snakk om enkeltmennesker. Så lenge det er unge som ikke får hjelp, har vi noe å forbedre, sier Einan.

• Les også: Ap mener regjeringa gjør for lite for unge uten arbeid

Nav: – Behov for mer forskning

Nav sier de ikke har hatt tid til å ennå sette seg grundig inn i studien. Men de er usikre på om denne studien alene fanger opp alle årsakene til at unge uten videregående skole i større grad blir stående utenfor det ordinære arbeidslivet.

– Metoden som benyttes i denne studien er sekvensanalyse. Det er en metode som er svært velegnet til å beskrive utviklingen over tid for grupper av personer, men den har begrensninger knyttet til å fastslå hva som er årsaken til utviklingen, sier Yngvar Åsholt, direktør i kunnskapsavdelingen i Nav.

Nav mener det trengs flere studier for å få sikrere svar på hvordan vi kan forstå endringer i dropout blant elever i videregående skole og hvordan det går med dem på sikt.

– Generelt kan vi si at ungdom er en prioritert gruppe i Nav. De siste årene har Nav hatt en forsterket ungdomsinnsats, sier Åsholt.

Åsholt sier det er elementer i NAV-reformen som trekker i riktig retning når det gjelder oppfølging av unge.

– Vi kan jobbe mer på tvers av arbeidsmarked og sosialtjenester enn før, og har et større sett med virkemidler vi kan sette inn. Det er imidlertid forsket for lite på hvordan de mange virkemidlene påvirker ulike grupper som får oppfølging av Nav.