– Det er stadig flere rettssaker som går på folk som har spilt på seg gjeld de ikke kan betale tilbake. Det blir også mer og mer vanlig at man bruker sine egne eller for eksempel sin samboers kredittkort til å spille på nett. Vanligvis blir ikke problemene oppdaget før regningen kommer i postkassa, sier Lill-Tove Bergmo, leder for Spillavhengighet Norge.
- Les også:
Blant annet er en 29 år gammel mann fra Tromsø er tiltalt for å ha misbrukt sin daværende samboers kredittkort til å spille for 29.102 kroner på nettet.
Troms er det fylket med flest henvendelser til Spillavhengighet Norge (se statistikk nederst i saken).
– Det som må tas litt i mente er at vi har mer henvendelser i områdene hvor vi har engasjert kontaktpersoner. For eksempel i Troms. Dette fordi det er mer lokal markedsføring i disse områdene, sier Bergmo.
- Les også:
Kalt inn i retten
Lill-Tove Bergmo har i over 10 år bygget en landsdekkende organisasjon mot spilleavhengighet.
Foto: NRKI en annen rettssak var Spillavhengighet Norge kalt inn som vitne i en rettssak der spillegjeld var et tema.
- Les også:
– Det er første gang vi har vært innkalt som vitne, men vi har fått flere forespørsler om det tidligere. I denne saken hadde våre innspill om spilleavhengighet innflytelse på dommen, sier Bergmo, som forteller at mange av dem som pådrar seg spillegjeld på nettet ikke nødvendigvis er kriminelle.
– Tror de skal betale tilbake
– Det er avhengigheten som driver dem. I mange tilfeller skal de bare i låne pengene får så å betale dem tilbake senere, i hvert fal i deres hoder, sier Bergmo.
Men det kan fort gå for langt. Bergmo forteller om flere tilfeller hvor vanlige folk, med vanlige inntekter pådrar seg spillegjeld på over én million kroner.
- Les også:
– Ofte innser ikke spillerne at de har et problem før de sitter for dypt i det. Det er vanskelig å oppdage problemet for andre før man ser de økonomiske konsekvensene, sier Bergmo.
- Les også:
– Det er ingen skam i å be oss om hjelp, men ettersom de spilleavhengige ikke innser problemet, tar de gjerne ikke kontakt med oss før de ikke ser andre utveier. Da er det vanskelig. Den dagen du tenker at du skal ta noen penger for å vinne dem tilbake, bør det ringe en varsellampe. Du vinner ikke tilbake de pengene, fortsetter hun.
Annen korteier skal ikke lide
Ifølge Kerstin Ottoson, informasjonsansvarlig i Eurocard, skal ikke kortinnehaveren bli lidende dersom noen andre misbruker kredittkortet til gambling.
– Bedrageri skjer hele tiden. Det er nesten umulig å sikre seg helt mot slike hendelser. Men dersom du eier et kredittkort som blir misbrukt skal du slippe å betale for det, sier Ottoson.
– Ved bruk av kredittkort får du alltid en faktura som du må betale. Dersom det er noen utgifter der som du ikke kjenner til må du gi beskjed til kortselskapet. De kan ikke kreve at du skal betale for bruk av kortet som du ikke kjenner til, sier hun.
– Hvem må betale da?
– Det må enten kortselskapet eller i dette tilfellet spillselskapet.
Ifølge Finansavtaleloven er det viktig å huske på at du som korteier plikter å gi kortselskapet beskjed med en gang du oppdager at kortet er stjålet eller misbrukt.
Finansavtalelovens paragraf 35 sier også at du som korteier kan bli holdt ansvarlig dersom du for eksempel har gitt koden din til uvedkommende.
Sliter med gjelda
Likevel ser Lill-Tove Bergmo i Spillavhengighet Norge at pårørende blir lidende av andres spillegjeld.
– Spillavhengighet kan fort føre til skilsmisse og at par går fra hverandre. I dag ser vi mange pårørende som blir sittende igjen med gjeld for andres gambling fordi de ikke får overført gjelda på dem som har spilt bort pengene, sier hun.
Folk som pådrar seg stor gjeld kan få en gjeldsordning. Dette er en ordning som gjør at personen som har gjeld skal betale tilbake så mye vedkommende kan i løpet av en bestemt periode. Når den tidsperioden er over, slettes det som måtte være igjen av gjelden.
– Ofte tar det litt tid før man får på plass en slik ordning, og da kan rentene på gjelda har steget voldsomt, sier Lill-Tove Bergmo.
