En US karabin, en anorakk med ulveskinn, masse dokumenter og bilder fra motstandsarbeidet i Nord-Norge.
Dette er blant minner fra 2.verdenskrig som nå blir tatt vare på av museer i Troms og Nordland.
Og alt er fra og om mannen som i historiebøkene kan bli kalt en nordnorsk krigshelt, Håkon Kyllingmark.
Tre menn med nese for krigshistorie står på et møterom i Heggelia. På bordet ligger gammel militært utstyr: Telt, klær, våpen, en fint utskåret samekniv, falma dokumenter og svarthvitt-bilder.
Det er sønnen til Håkon Kyllingmark, Odd Kyllingmark, som har overlatt Hæren alt faren hadde tatt vare på.
Oberstløytnant Stig Magne Hagen, sjef for hærens operasjonsstøtte i Troms og Finnmark mener alle tingene hører hjemme på Krigsminnemuseet i Narvik og Forsvarsmuseet på.
Én grunn er at nasjonal krigshistorie mest er opptatt av helter og episoder i Sør-Norge.
– Kyllingmark hører hjemme i nord. Når det lages filmer om krigen, er det Max Manus, Sønsteby og episoder i Sør-Norge som har fokus. Felttoget ved Narvik og brenninga av Finnmark ikke er så godt kjent og beskrevet som det burde, sier Hagen.
Over hele landsdelen
Håkon Kyllingmark var født i Finnmark i 1915, bodde som voksen i Lofoten, var utdannet som artillerist i forsvaret, sjef for speidevinger i Hålogaland flygeavdeling, og på nøytralitetsvakt i Øst-Finnmark da krigen brøt ut.
Kyllingmark var Høyre-politiker, blant annet samferdsels- og forsvarsminister. Han døde i 2003.
- Les også:
- Les også:
Det materiellet som nå er hentet fram er mye fra felttoget ved Narvik og motstandskampen fra Sverige, blant annet Karibasen ved Leinavatn inne mot grensa i Bardu.
Feiret nasjonaldagen på forskudd
Lokalhistoriker Vidkunn Haugli har funnet et interessant bilde fra 17.mai 1940 i Øverbygd.
Én måned etter at landet ble invadert av tyske styrker, feiret folket nasjonaldagen nordpå.
- Dette bildet er unikt, sier Haugli.
- Les også:
Håvard Klausen, leder forsvarsmuseet på Setermoen, klør i fingrene etter å gå gjennom det som nå blir overlevert museumsfolk.
– Bare det lille jeg har sett på papirene her sier meg at det er grunnlag for en del ny viten om det som foregikk i Nord-Norge under krigen, særlig vinteren 1944/45, sier Klausen.
Brennpunkt: I Himmlers tjeneste