Kjell Grandhagen var sjef for etterretningstjenesten i Forsvaret fram til årsskiftet. Nå refser han sine tidligere sjefer i regjeringen for å ha brukt lang tid og for en del av innholdet i planen.
Grandhagen mener det er en klar svakhet at langtidsplanen ble levert til Stortinget like før sommerferien.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide forklarer at regjeringen hele tiden har sagt at langtidsplanen ville bli lagt fram for Stortinget i løpet av vårsesjonen.
– Det ble den. Planen skal behandles i Stortinget i 2016 og vil gjelde fra 1. januar 2017, slik forutsetningen hele tiden har vært. Det er med andre ord direkte feil når Grandhagen hevder at det blir ett års forsinkelse, og det er uklart for meg hva han bygger påstanden sin på.
Mener kapasiteten ikke blir utnyttet optimalt
Det var under et foredrag i regi av DNB i Tromsø torsdag, at Grandhagen langet ut mot sine tidligere sjefer og arbeidsgivere, forsvarsministeren og statsministeren.
Tidligere E-sjef i Forsvaret, Kjell Grandhagen på Tromsøs tak, Fjellheisen. Han langer ut mot regjeringen om langtidsplanen for Forsvaret og støtter protestene fra Troms.
Foto: Øystein Antonsen / NRKHan kritiserte da også forslaget om å flytte Hærens Bell-helikoptre fra Bardufoss til Rygge. Han mener helikoptre på Bardufoss er mer nødvendig enn noen gang.
Søreide svarer med at de anbefaler flytting for å styrke spesialstyrkenes operative evne.
– Det er en villet prioritering for å øke deres kapasitet og det øker evnen til å støtte politiets høyest prioriterte bistandsbehov. Siden helikoptrene i dag er spredt på to landsdeler og med ulike oppdrag, utnyttes ikke kapasiteten optimalt.
Ministeren legger til at helikoptrene flyttes fra Bardufoss først når det er ny helikopterkapasitet gjennom nye rednings- og kystvakthelikoptre er på plass i nord, anslagsvis fra 2019.
Vil ikke redusere investeringene i landmakten
Kjell Grandhagen fortalte at han ikke skjønner at det er nødvendig med en egen utredning om landforsvaret.
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide sier at regjeringen legger opp til å styrke Hæren i den kommende fireårsperioden ved å bedre driftssituasjonen, øke aktivitetsnivået og utbedre mangler ved beredskapslogistikken og vedlikeholdet.
– Moderniseringen og styrkingen av Hæren starter allerede fra 2017. Landmaktstudien skal sikre at fremtidens landmakt er relevant, kan operere med våre allierte, og er best mulig tilpasset den teknologiske og konseptuelle utviklingen, samt utviklingen i trusselbildet.
Hun legger til at det i perioden 2017–2020 skal gjennomføres investeringer i Hæren for om lag 5–6 milliarder kroner, og for perioden 2019–2028 er det avsatt rundt 25 milliarder kroner.
– Hensikten er ikke å redusere investeringene i landmakten, men å sikre at midlene brukes mest mulig relevant.
