Tidligere forsvarstopp refser Erna

– Det er en klar svakhet at langtidsplanen for Forsvaret ble levert til Stortinget først like før sommerferien, sier Kjell Grandhagen som tidligere var E-sjef i Forsvaret.

Forsvarets Bell 412-helikopter

Forsvarets Bell 412-helikopter. Regjeringen foreslår å flytte disse fra Bardufoss i Troms til Rygge i Østfold.

Foto: Anders Brekke / NRK

Han var sjef for etterretningstjenesten i Forsvaret fram til årsskiftet. Nå refser Kjell Grandhagen (61) sine tidligere sjefer i regjeringen for å ha somlet med langtidsplanen for Forsvaret, og for en del av innholdet i planen.

– Det betyr at Stortinget ikke får behandlet den før budsjettet for 2017 skal legges, noe som betyr ett års forsinkelse med oppstart av langtidsplanen. Det får store konsekvenser for et forsvar som skriker etter omstilling, sier den tidligere E-sjefen i Forsvaret til NRK.

17. juni la regjeringen frem sitt forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Stortinget skal i høst behandle forslaget.

– Mangler helhet

Nå er Grandhagen ansatt som konsulent av konsernsjef Rune Bjerke i DNB. Under et foredrag i regi av banken i Tromsø torsdag, langet han ut mot sine tidligere sjefer og arbeidsgivere, forsvarsministeren og statsministeren.

Kjell Grandhagen, tidligere etterretningssjef

Tidligere E-sjef i Forsvaret, Kjell Grandhagen på Tromsøs tak, Fjellheisen. Han langer ut mot regjeringen om langtidsplanen for Forsvaret og støtter protestene fra Troms.

Foto: Øystein Antonsen / NRK

– Regjeringen har hatt tre år på seg til å produsere en langtidsplan. Jeg mener de burde lagt fram en helhetlig plan som dekket alle sektorer i Forsvaret. Jeg synes det er en betydelig svakhet at man nå i ettertid skal utrede et landforsvar, hva slags hær og heimevern vi skal ha. Her hadde regjeringen klare anbefalinger fra forsvarssjefen hvordan dette kunne gjøres, påpeker Grandhagen.

Han er helt imot å utrede landforsvaret, fordi han mener vi allerede har en struktur.

– Det kan godt hende at den skal utvikles over tid, men grunnelementene, en brigade i Hæren er nødvendig å ha. Regjeringen kan senere komme med et tillegg hvis den vil det, som materiell for eksempel. Men at regjeringen ikke klarte å ta stilling til dette, synes jeg er skuffende.

– Behold Bell på Bardufoss

Fra alle politiske parti i Troms er det kommet sterke protester mot å flytte Hærens Bell-helikoptre fra Bardufoss flystasjon til Rygge i Østfold, slik regjeringen foreslår.

Nå får det samlede politiske miljøet i Troms drahjelp fra den tidligere etterretningssjefen for å stoppe flyttingen.

– Jeg forstår kritikken meget godt. Ikke ut fra distriktspolitiske hensyn, men fordi Hæren i Troms trenger Bell-helikoptrene på Bardufoss, sier Kjell Grandhagen og fortsetter:

– Hæren har hatt helikoptre siden 1964. Det behovet er enda større i dag enn tidligere. Uansett hva slags hærstruktur vi skal ha i fremtiden er det umulig for meg å forstå at det ikke er behov for helikopterstøtte for å flytte avdelinger hurtig, sette ut oppklaringselementer, drive logistikk og sanitetsevakuering.

Det at man uten å ha utredet landforsvaret tar bort helikoptrene synes den tidligere E-sjefen i Forsvaret er overraskende og skuffende. Generalløytnant Kjell Grandhagen, har blant annet også bakgrunn som sjef for Hærens styrker, 6. divisjon i Indre Troms og Krigsskolen.