– Hadde jeg fått 95.000 kroner for hver seier i år så hadde jeg vært rik.
Det sier langrennsløper og skiskytteren Vilde Nilsen (19) fra Tromsø.
I årets sesong kunne hun krones som vinner av verdenscupen i paralangrenn allerede etter tre av seks renn.
I 2019 tok hun hele fire gull og en bronse under Para-VM på ski i Canada. I tillegg vant hun verdenscupen. I 2018 tok hun sølv under langrennssprinten i Paralympics i Sør-Korea.
Ingen av bragdene fikk hun betalt for.
Til sammenligning så har Therese Johaug vunnet over 1,5 million kroner for sine verdenscupseire så langt i år.
– Det er synd. Jeg holder ikke på med langrenn fordi jeg vil vinne penger, men fordi det er en idrett som gir meg mye. Men skal man klare å satse, så må man faktisk ha litt penger også, sier Nilsen.
Vilde Nilsen med beviset på at hun er verdens beste i sin idrett; en plastmedalje og en kosebamse.
Foto: Norges Skiforbund– Alle får ett grunnstipend
Alle utøvere på Skiforbundets elitelag i langrenn, både funksjonsfriske og parautøvere, har ett grunnstipend. Alle parautøvere får 120.000 kroner i stipend, mens funksjonsfriske får mellom 60.000 og 120.000 kroner.
Det skriver Gro Eide, medieansvarlig i Norges Skiforbund, i en e-post til NRK.
I tillegg dekker Skiforbundet alle kostnader i forbindelse med treningssamlinger, verdenscup og mesterskap.
Ifølge Eide har parautøverne i tillegg ett logomerke på klærne sine som de kan selge, hvor inntekten går uavkortet til utøveren.
Medieansvarlig i Norges Skiforbund, Gro Eide, forteller at alle utøvere i Norges Skiforbund får et grunnstipend.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix– For de funksjonsfriske har Skiforbundet solgt ett merke på alle utøverne som fordeles på alle. Dette er en modell som vi kaller delingsmodellen. Hver utøver mottar mellom 65.000 og 290.000 kroner hver. Nivået på utbetalingen bestemmes av resultatene året før, skriver Eide.
Vilde Nilsen bekrefter at hun får stipend på 120.000 kroner for hver sesong. Disse pengene går til å dekke deler av utgiftene satsingen hennes krever, men langt fra alt.
Resten må Nilsen ta fra egen lommebok.
– Tidligere har mine foreldre betalt lån og brukt av sine egne sparepenger. Det var en periode da sparepengene deres var brukt opp. Det sier litt om hvordan vi må kompensere, sier Nilsen.
Budsjettet begrenser mulighetene
Ifølge Rafael Maranhão, PR-seniorsjef i Den internasjonale paralympiske komité (IPC), er det dessverre ikke mye penger å hente for utøverne, i for eksempel premiepenger, forklarer han i en e-post til NRK.
– Vi har et begrenset budsjett og prioriterer heller å investerere i parautøvere ved å tilby utøverne flere trenings- og konkurransemuligheter, skriver Maranhão.
– Noen rennarrangører har egne partnere som bestemmer selv om de vil tilby pengepremier til idrettsutøvere eller ikke.
I 2021 skal tidenes første samlede para-VM arrangeres på Lillehammer. Da skal alle grenene innenfor vinter-paraidrett konkurrere. IPC håper mesterskapet på Lillehammer vil gi idretten mer eksponering.
– Vi håper på mye mediedekning ettersom synlighet er avgjørende for å kunne tiltrekke seg partnere, forklarer Maranhão.
Nilsen tror også det kunne vært en idé å slå sammen verdenscupen for paraidrett med verdenscupen for funksjonsfriske.
– Da blir oppmerksomheten rundt paraidretten større og det blir mer penger i spillet.
For eksempel ble både NM på ski for funksjonsfriske og for parautøvere arrangert samtidig i Drammen i år.
– Det var veldig bra. Da fikk vi mer oppmerksomhet, og det er det som må til for å få mer penger inn i idretten, sier Nilsen.
Vilde Nilsen ble årets parautøver under årets Idrettsgalla. Hør hele takketalen hennes her.
