Mener omstridt kraftlinje i Vest-Finnmark kan bli ny Fosen-sak

Reindrift og urfolksrettigheter – eller bygging av mer industri?

Saken blir satt på spissen i Finnmark, der Ap-leder Kristina Hansen er beredt til å ofre natur og reinbeiter.

– Samtalene oss finnmarkinger imellom må gå på hvor vi skal bygge, og ikke om vi skal bygge. Da må det bygges mer nett og mer kraft. Dette krever naturinngrep.

Hansen mener tiden er forbi for diskusjoner om man skal ha flere kraftlinjer eller ikke i landets nordligste fylke.

– Reindrifta klarer ikke å bære bosettinga i Finnmark alene. Det tror jeg at reindriftsutøverne erkjenner. Da tror jeg at de også klarer å se andre interessenters behov, hvilket er en forutsetning for dialog, sier Hansen.

Ingen dialog

Men det spørs om reineierne vil lytte til Hansen. De har avsluttet dialogen med Statnett. Nå er de i konsultasjoner med regjeringen og NVE, med hjelp av Sametinget.

Det er to reinbeitedistrikt som blir berørt av en ny kraftlinje. De krever at Statnett dropper planene om luftledning, og heller legger sjø- og jordkabel fra Skaidi til Hammerfest.

Leder i Sametingsrådet, Maja Kristine Jåma (NSR), mener lederen i Finnmark Arbeiderparti går for langt.

– Hun respekterer ikke prosessene, men tar altså til orde for mulige menneskerettighetsbrudd i framtida, sier Jåma.

– Å svartmale reindrifta på denne måten, synes jeg er respektløst. Jeg tar veldig avstand fra slik retorikk.

– Kan dette bli en ny Fosen-sak?

– Ja, dette kan bli en ny sak der vi opplever rettighetsbrudd i Sápmi, noe som er alvorlig. Vi kan ikke ha en politikk som bidrar til menneskerettighetsbrudd. Da er vi langt ute og kjører, understreker sametingspolitikeren.

Kraftlinje til Hammerfest og Melkøya

Dagens konsesjonssøknad dreier seg om kraftledninger til drøye 2 milliarder kroner. Kraftlinjene bygges for å forsyne Equinors gassanlegg på Melkøya med strøm fra 2028.

Elektrifiseringen av anlegget skal bidra til å forlenge levetiden på Snøhvit-prosjektet med tjue år.

Konsesjonssøknaden er nå til behandling hos Olje- og energidepartementet (OED). Traseen på den nye linja vil følge samme trase der dagens kraftlinjer allerede befinner seg.

– Jeg tror vi får godkjennelsen, og det baserer jeg på politiske uttalelser som er gitt til mediene. Utover dette vil jeg ikke kommentere saken ytterligere, sier prosjektleder i Statnett, Morten Indbryn.

– Reindrifta krever at Statnett benytter sjøkabel. Hva er grunnen til at dette ikke er vurdert som løsning?

– Vi har laget en vurdering av dette i den opprinnelige konsesjonssøknaden. Det vil bli ti ganger mer kostnadskrevende å legge sjøkabel kontra ledninger i luftstrekk, sier Indbryn.

Reineierne har engasjert advokat Jon-Andreas Lange i saken.

– Reineierne må få gjøre seg ferdige med samtalene opp mot NVE og Regjeringen. Dette er konsultasjoner som er viktigere enn møter med Statnett, som åpenbart forskutterer at de vinner fram med luftledning, sier han.

Lange sier begge reinbeitedistriktene allerede er under hardt press på grunn av kommende industrietableringer i Vest-Finnmark.

– Når man på toppen av dette trues med luftledninger, kan det gi store skadevirkninger for en næring som allerede er under stort press på grunn av flere industrietableringer i området. Dette kan være dråpen som får begeret til å flyte over, sier Lange.

– Man har ikke konkret utredet de samlede virkningene av en 420 kV linje. Det er mye her som ikke er på plass i saksbehandlingen så langt, mener Lange.

– Karbonfangst må utredes

Bellona mener ansvaret for saken nå ligger hos regjeringen.

– Ansvaret for dette ligger hos Olje- og energidepartementet og Sametinget, som må finne en løsning som er akseptabel for ivaretakelsen av urfolks rettigheter, sier Bellona-stifter Frederic Hauge.

Han sier at et viktig prinsipp for Bellona er at alternativer til elektrifisering blir tilstrekkelig utredet.

– Da må OED kreve en skikkelig utredning av gasskraft med karbonfangst og lagring, sier Hauge.

– Dersom reinbeitedistriktene velger å gå til rettssak uten at dette er gjort, kan det bli problematisk for regjeringen, mener Hauge.

Oppdatert 3. mars 2023: Traseen som skal benyttes for 420 kv-linja er den samme benyttes for dagens linjenett. Det blir minimale