Hopp til innhold

Mener isbjørn kan være utryddet på Svalbard om 50 år

Frem til 2006 var den regnet som en livskraftig art. Nå kan den være borte på noen tiår.

Isbjørn

INTERNASJONALT SYMBOL: Isbjørnen har lenge vært et symbol på klimaendringer. Nå sier noen av verdens fremste isbjørneksperter at den kan ha bare tiår igjen på Svalbard, nettopp som følge av klimaendringer.

Foto: Adam Steer/Norsk Polarinstitutt

CO₂ i atmosfæren
418.9 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

Dag Vongraven er ekspert på isbjørn. I elleve år har han ledet en internasjonal gruppe med spesialister på den hvite kjempen, International Union for Conservation of Nature (IUCN).

Før han nå gir ledervervet videre, tegner han et dystert bilde av isbjørnens fremtid.

– Jeg er redd for at den kommer til å være helt borte fra Svalbard om 50 år.

Isbjørn

Isbjørnen vandrer langs havisen i polhavet, men om femti år kan dette allerede ha blitt et sjeldent syn.

Foto: Jon Aars/Norsk Polarinstitutt

Vongraven mener vi nå er i starten av en periode som vil føre til isbjørnens utryddelse på Svalbard, om oppvarmingen fortsetter i samme tempo som de siste tiårene.

Årsaken til hans dystre spådom er polhavet og havisen som smelter raskere enn før.

Oppvarmingen skjer dobbelt så raskt som for 25 år siden.

Om femti år frykter Vongraven at flerårsisen vil være helt borte, og isbjørnen med den.

Dag Vongraven

Vongraven sier det har vært en konstant etterspørsel etter informasjon om isbjørnens fremtidsutsikter siden han tiltrådte som leder for IUCN i 2010.

Foto: Jørn Inge Johansen/NRK

Lite havis = lite mat

Havisen er viktig for isbjørnen. Slik transporterer den seg mellom områder der det er mat og mellom steder der den kan finne hi, forteller isbjørneksperten.

– Isbjørn klarer ikke å fange ringsel på landet eller i vann. Den er tilpasset til å fange ringsel på isen, sier Vongraven.

Det finnes i dag rundt 26.000 isbjørner i verden, fordelt på 19 ulike delbestander. Barentshavbestanden er mellom 1900 og 3600 isbjørn, ifølge tall fra Norsk Polarinstitutt.

På Svalbard er det cirka 300 «fastboende» isbjørner.

– Det går linjer tilbake, fra Svalbardtraktaten i 1920, via Svalbardmiljøloven og fram til i dag der det står at man skal bevare dyrelivet på Svalbard. Isbjørnen er selve kroneksempelet på hvor viktig dette er.

Det sier Sysselmester på Svalbard Lars Fause.

Lars Fause, assisterende sysselmann på Svalbard

Lars Fause har tidligere vært assisterende sysselmann på Svalbard fra 2008 til 2010, og tiltrådte som ny Sysselmester 1. juli 2021.

Foto: Sysselmannen på Svalbard

Han startet i jobben første juli, men har sin andre periode i den øverste ledelsen av øygruppa.

– Dette vil ha betydning for befolkningen. Det er en attraksjon som er viktig, ikke minst for reiselivet.

På Svalbard anslår forskerne at kan den være utryddet om 50 år, men det ligger også an til å skje en kraftig reduksjon bestanden totalt, ifølge ekspertenes seneste rapporter (IUCN).

– En tragedie for Norge

– Hvis det skjer, vil det være dypt tragisk både for isbjørnen og for Norge.

Det sier Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), som nettopp har returnert til fastlandet fra Svalbard. Han sier endringene som pågår på Svalbard nå er svært alvorlige.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Foto: Torstein Bøe/NTB

Der har Rotevatn denne uken blant annet åpnet den nye Van Mijenfjorden nasjonalpark.

– En direkte årsak til det er klimaendringene og behovet for å sikre isbjørnens leveområder. Van Mijenfjorden er det området der det fortsatt er mest havis, og da må området skjermes, sier ministeren.

– Men isbjørnens store utfordringer er klimaendringer. De er globale og de pågår dessverre med uforminsket styrke.

Isbjørnekspert Dag Vongraven tror isbjørnen i fremtiden stort sett bare vil være å finne nord i Canada og på Grønland.

– Krever samarbeid

– Innen 50 år har gått så har vi to tredeler færre isbjørn. Den nye rødlistevurderingen fra gruppa jeg har ledet viser det samme. Det er store endringer, og det er forferdelig trist å jobbe med dette og se utviklingen vi står overfor.

Han overlater nå ledelsen av verdens fremste isbjørnforskere til Dr. Kristin Laidre fra USA/Grønland og Dr. Nick Lunn fra Canada, som deler oppdraget mellom seg.

Da Vongraven ble en del av ekspertgruppen i 2001, var de bare 15 medlemmer fra de fem isbjørn-nasjonene Canada, Danmark/Grønland, Russland, Norge og USA.

I dag er det 35 medlemmer. Vongraven sier internasjonalt samarbeid må til om man skal ta vare på isbjørnen som art.

– Internasjonale avtaler om isbjørn er tvingende nødvendig fordi vi ser et svært alvorlig og globalt trusselbilde for arten, sier Vongraven.