Hun godkjente avliving av isbjørn. Fikk melding om at hun selv burde vært skutt

Våpen må med, selv på korte turer. Slik er det å leve i isbjørnens rike.

Også avtroppende sysselmann på Svalbard, Kjerstin Askholt, har møtt på bamsen. Det skjedde under en skutertur til østkysten av Spitsbergen for noen år siden.

– Det var med en slags skrekkblandet fryd. Det er jo et majestetisk dyr som det er flott å se der det hører hjemme. Samtidig så slår jo «pumpa». Man lurer på hva slags bjørn det er, om den er avslappet eller litt for nysgjerrig, sier Askholt til NRK.

– En raus by

Hun kom til Svalbard i 2015 for å være statens forlengede arm på øygruppa. Og selv om jobben har ført med seg flere tunge stunder, så har juristen fra Nærsnes i Asker følt seg velkommen på 78 grader nord.

– Det er noen steder man bare føler at man er hjemme. Longyearbyen er et sånt sted. Det er en raus by med varme, åpne mennesker. I tillegg er naturen betagende vakker. Det er nok en kombinasjon av det, sier Askholt, mens hun nyter utsikten fra Varden på Platåberget.

Turen opp tar en liten time, og har gitt Askholt nødvendige pusterom i en hektisk hverdag. Arbeidsoppgavene har nemlig stått i kø for den avtroppende sysselmannen.

Preges fortsatt av skredet

Hendelsen som har gjort størst inntrykk, inntraff bare to måneder etter at hun hadde startet i jobben. Den 19. desember 2015 dundret et snøskred inn i bebyggelsen og tok to menneskeliv.

– Bildene på TV gir ikke inntrykk av hvor ille det faktisk var. Skredet på Gjerdrum (i romjula 2020, journ anm) gav meg en déjà vu, sier Askholt i dag.

Totalt elleve av de ikoniske spisshusene ble ødelagt av de enorme snømassene som raste ned fra fjellet Sukkertoppen.

Et drøyt år senere ble bebyggelsen nok en gang rammet av snøskred. I tillegg ble evakueringer en vanlig øvelse for befolkningen.

I 2018 ble det derfor bestemt at Longyearbyen skulle skredsikres for 500 millioner kroner.

– Jeg kan nesten ikke sette ord på hvor fint det er å se skredanordninger i fjellsiden på Sukkertoppen. Det har vært stort mål for både lokalstyret og for oss (sysselmannen journ anm) å gjøre byen trygg. Nå er arbeidet i gang, og det er godt å tenke på når jeg nå skal dra, sier Askholt.

Mer vanlig med nærgående isbjørn

Tilbake på Platåberget, blir vi passert av en kvinne i godt driv. Askholt kaster et blikk etter kvinnen, før hun roper:

– Har du våpen???

– Jeg har et signalpistol!, svarer kvinnen.

– Det er bra!, sier Askholt, og lar kvinnen gå videre.

– Det er de som påstår at jeg har et overutviklet morsinstinkt, og det hender at det slår inn. Men jeg spør heller en gang for mye, og håper at folk tar det positivt, sier hun og smiler.

Å trygge befolkningen har altså vært viktig for Kjerstin Askholt, også når det kommer til isbjørn. Isbjørnen på Svalbard har blitt mer nærgående de siste åra, blant annet som en følge av endret klima.

1. nyttårsdag i fjor måtte en bjørn bøte med livet, etter å ha oppsøkt bebyggelsen gang på gang. Det var Askholt som beordret avliving.

– Folk bør tenke seg om

– Vi vil jo så gjerne unngå det. Vi hadde brukt hele jula på å jage. Samtidig nærmet det seg skolestart, og vi var redde for at den skulle være her da. Det var polarnatt og helt mørkt. Da turte jeg ikke lenger, forklarer Askholt.

I etterkant fikk hun juling på sosiale medier, men enkelte meldinger var grovere enn andre.

– Det var meldinger om at jeg burde vært skutt isteden. Jeg kan tåle sånne kommentarer som sysselmann. Men når mennesker som har blitt angrepet av isbjørn, som har avlivet dyret for ikke å selv bli drept, også blir utsatt for det, da bør folk tenke seg om, sier hun.

Befolkningen på Svalbard bor og lever på den delen av kloden hvor klimaendringer merkes best.

Ifølge forskerne vil fremtiden bringe mer nedbør, skred og flom. Men også økt turisme setter avtrykk i naturen.

Disse tingene vil få betydning for den framtidige aktiviteten på Svalbard, sier Askholt, som har vært sentral i arbeidet med nye miljøregler for øygruppa.

– Vi må alle bidra litt om vi skal levere Svalbard videre til neste generasjon omtrent slik Svalbard er i dag, slår den avtroppende sysselmannen fast.

Blir politimester i Agder

Hun sier at turistene i framtiden vil få mer enn nok plass å boltre seg på, men at noen områder må skjermes av hensyn til blant annet dyrelivet. Uten strengere reguleringer, er det fare for overforbruk, sier Askholt.

– Jeg tror det er nødvendig, men det er politikerne som skal ta avgjørelsen, sier Askholt.

Denne uka er det hennes tur å reise «på slutt», som det kalles på Svalbard.

Etter seks år som Sysselmann, venter nye oppgaver på Kjerstin Askholt, som skal bli politimester i Agder.

– Jeg syns det er riktig at sysselmenn byttes ut med jevne mellomrom. Vi sitter på mye makt og myndighet, og derfor er det sunt at det nå kommer på plass en ny sysselmester (embetet skifter navn i sommer), konstaterer Askholt.

– Men det blir nok en stund til jeg reiser opp igjen. Jeg må få det litt på avstand. Det er som å ha kjærlighetssorg.