Vi bruker ikke ord som festrasisme eller høytidsrasisme. Så hvorfor bruker vi ordet hverdagsrasisme?
Flere tar nå til orde for at vi bør droppe å bruke begrepet.
– Jeg mener hverdagsrasisme er et degraderende ord. Vi burde bruke språket for det det er, nemlig rasisme, sier Parahini Parabaran.
19-åringen leder ungdomsfylkesrådet i Troms og er fra Karlsøy kommune.
I forrige uke sto hun fram og tok et oppgjør med fordommer mot folk med minoritetsbakgrunn.
Det gjorde også Frode Følstad. I 2021 anmeldte han en mann for hatefull ytring etter en episode på kjøpesenteret Jekta i Tromsø. Mannen ble senere ilagt et forelegg for hendelsen.
– Jeg synes det er et bortkastet ord. Hvis ungene dine utsettes for mobbing, er det ikke hverdagsmobbing. Vi snakker heller ikke om hverdagsovergrep, sier han.
Frode Følstad opplevde lite rasisme i oppveksten i Vadsø, selv om det var få som lignet på ham der.
Foto: Ingvild VikNRK- Hvordan svare på rasisme? Her er syv tips.
– Det gjør kjempevondt
Parabaran og Følstad får støtte fra stortingspolitiker fra Oslo, Kamzy Gunaratnam.
Hun mener rasismen i Norge til dels er systematisk, og at ordet hverdagsrasisme bør pensjoneres.
– Jeg vet ikke hvordan jeg skal definere hverdagsrasisme. Og hvorfor har vi ikke hverdags-metoo, hverdagstrakassering eller hverdagshomofobi? Jeg synes det er vanskelig å måle hverdagsrasisme, sier hun.
Kamzy Gunaratnam er stortingspolitiker fra Oslo. Hun vil ordet hverdagsrasisme til livs.
Foto: Frode Fjerdingstad / NRKBåde hun og Parabaran har familie fra Sri Lanka. De har bodd i Norge hele livet sitt.
Begge to har opplevd trakassering og rasisme på bakgrunn av hudfargen deres.
19-åringen forteller at faren hennes senest forrige uke ble ropt etter da han gikk på gata. Hun mener det er ren rasisme og ikke hverdagsrasisme han opplevde da han ble kalt «jævla pakkis».
– Det gjør kjempevondt. Du kan kritisere meg for meningene mine og klærne mine, eller mine politiske holdninger. Men å bli kritisert for noe jeg ikke kan forandre, er vanskelig, sier Parabaran.
– Det skikkelig urettferdig at vi må gå tilbake til den tida hvor etnisitet hadde noe å si.
Karlsøyværingene Parahini Parabaran (19) og Parabaran Rajalingam (49) er lei av fordommene de møter som følge av sin tamilske bakgrunn.
Foto: Aurora Ytreberg Meløe- 19 år gamle Parahini Parabaran fra Karlsøy i Troms tar et oppgjør med noe både hun og faren hennes har kjent på: Rasisme. Pappa Parabaran Rajalingam er varaordfører med 500 studiepoeng, men ble tatt for å være taxisjåfør.
Verktøy mot rasisme
En kommentar her, et blikk der. Kanskje blir du ikke kalt inn til jobbintervju. Kanskje er det noen som åpenbart unngår deg på gata. Dette er eksempler som har blitt omtalt som hverdagsrasisme.
Det er ofte de subtile tingene som det er vanskelig å peke på at skjer.
Mener du begrepet «hverdagsrasisme» må bort?
Stortingspolitiker Gunaratnam sier at hun opplever at det å snakke om hverdagsrasisme kan være en måte å normalisere diskriminerende handlinger.
– Jeg har vanskeligheter med å forstå hva hverdagsrasisme er. Men i kampen mot rasisme trenger vi betydelig flere verktøy. De verktøyene starter med at vi har et språk som vi alle er enige om hva betyr, sier hun.
Hun sier at det trengs når det skal slås ned på rasistiske holdninger.
– På den måten kan vi adressere nøyaktig hva som skjer rundt oss. Vi kan og med det ha en felles virkelighetsoppfattelse.
Rasisme er holdninger eller handlinger som deler mennesker inn i «raser», og hevder at noen er mer verdifulle enn andre, ifølge Store norske leksikon.
Slik ser rasisme ut
Rasisme har mange forskjellige former. Det er alt fra fordommer som gjør at noen blir valgt bort i når de søker jobb, hatefulle ytringer, trakassering, vold og utestenging, skriver Redd Barna.
I ytterste konsekvens kan rasisme føre til drap. I Norge ble 17 år gamle Johanne Zhangjia Ihle-Hansen drept i 2019 på grunn av rasisme.
Hverdagsrasisme
Hverdagsrasisme er små hendelser som man ikke nødvendigvis tenker over at er rasistisk, eller som kanskje ikke er ment å være det. Det er likevel strukturell diskriminering, altså holdninger og praksis som er så utbredt i samfunnet at det er blitt et tydelig mønster.
Mener ordet uskyldiggjør handlingen
Språkforsker ved UiT – Norges arktiske universitet, Hilde Sollid, sier at forskere har hatt et behov for å skille mellom systematisk og kulturell rasisme, og handlinger som kan gå under radaren.
Slik oppsto ordet hverdagsrasisme.
– Men det er ingen tvil om at det er rasisme begrepet dreier seg om. Med å ha begrepet «hverdags» foran får vi kanskje fram noe som er viktig. Nemlig de holdningene og handlingene som vi i majoritetsbefolkninga ser på som så normale, at vi nesten ikke legger merke til dem.
Hilde Sollid er professor i nordisk språkvitenskap ved UiT.
Foto: Petter Strøm / NRKSollid understreker at hun selv ikke har forsket på rasisme og diskriminering.
Hun sier det er vanskelig å være bastant for eller mot ordet hverdagsrasisme.
– Jeg kan godt forstå at noen oppfatter at ordet hverdagsliggjør selve handlinga, og at vi dermed ikke trenger å gjøre noe. Men fordi det er rasisme, er nettopp det å grave fram det som går under radaren det vi trenger å gjøre og motarbeide.
Gunaratnam ser ingen grunn til å finne et alternativt begrep om hverdagsrasisme tas ut av dagligtalen.
– Rasisme er rasisme. Diskriminering er diskriminering, sier hun.
Frode Følstad vil skrote ordet hverdagsrasisme.
Foto: Ingvild Vik/NRKFrode Følstad er enig.
– Begrepet hverdagsrasisme uskyldiggjør handlingen. Det gjør at en ikke tar handlingen seriøst nok. For det er rasisme, mener han.
Helgemorgen søndag 25. februar.
