Mann i 70-årene straffet for hatefulle ytringer mot Frode: – Det er en liten smekk på fingrene

– Det er veldig lite. Jeg får jo mer for å sitte en meter for nært på en korona-øl. Når jeg sammenligner det sånn, så kjenner jeg nå at jeg blir irritert, sier Frode Følstad.

Han var en lørdag i februar på det lokale kjøpesenteret i Tromsø sammen med ungene på 3, 9 og 12 år. De sto i køa for å kjøpe den eldste datteren mat på Big Bite da en mann plutselig kom med rasistiske meldinger til han.

– Hele situasjonen sitter printet i hodet, sier Følstad.

Mannen bak han i køa kommenterte da han betalte for maten at «det er vel den norske stat som betaler». Så spør Følstad hva det er han mener med det.

– «Du skal bare komme deg tilbake til hjemlandet ditt», sier han. Jeg spør hvor det er, og da sier han Afrika.

Frode Følstad blir paff, og folk rundt begynner å reagere på det som skjer. Han forteller mannen at han skal være forsiktig med hva han sier framfor ungene hans.

– «Hva skal jeg gjøre med det», sier han. Det virker som han ville ha en reaksjon.

Hatefulle ytringer

Mannen ble utestengt fra kjøpesenteret i en måned, og Følstad anmeldte saken.

Denne uka kom politiet med en reaksjon.

Mannen i 70-årene har fått et forelegg på 12.000 kroner for diskriminerende eller hatefull ytring.

– Vi legger til grunn at ytringen var diskriminerende og et rent personangrep på en enkeltperson grunnet hudfarge. Ytringen ble fremsatt på et offentlig sted der en rekke mennesker var samlet, sier politiadvokat Kjersti Mari Nilsen i Troms politidistrikt.

Mannen har ikke tatt stilling til om forelegget vedtas eller ikke.

Ønsket høyere bot

Følstad viser til en sak i Stavanger fra i fjor hvor en mann fikk ei bot på 20.000 kroner i fjor høst for rasistiske uttalelser mot en kollega. Han skulle gjerne sett at straffen i hans sak skulle svi mer enn 12.000 kroner.

Det samme mener leder for Antirasistisk Senter, Rune Steen. Han sier boten er i det nedre sjiktet.

– Meningen med en bot er at den skal være avskrekkende både for den som får boten og for andre. Det skal ikke være en sum en bare betaler sammen med de andre regningene. Jeg tenker at 12.000 kroner er et absolutt minimum, sier han.

Steen mener en bot for denne typer ytringer bør være opp mot 25.000 kroner. Steen viser til at det i dette tilfellet også var barn til stede.

– Det kommer an på alvorsgrad av ytringer, men det blir styggere når en familiefar står der med barna sine. Ingen skal få bøter som innebærer at de må gi fra seg gård og grunn, men bøtene må utvikle seg i takt med samfunnet for øvrig, sier Steen.

Følstad selv kaller boten på 12.000 en liten «smekk på fingrene».

– Jeg syns det i hvert fall burde vært opp mot 20.000 kroner, fordi det sto mange unger og ungdommer rundt oss. Vi prøver å opplyse ungene våre mest mulig, og lærer de å være inkluderende, sier han.

Straffeforfølges oftere enn før

Jurist og førsteamanuensis ved UiO, Anine Kierulf viser til Høyesterett som sier at rasistisk hatefulle ytringer som bærer preg av personsjikane som hovedregel skal straffes med betinget fengsel og «en følbar bot»

– Når saker avgjøres ved forelegg, kan det gjøres med bøter. Utmålingen av bøter er konkret, og størrelsen på boten kommer blant annet an på hvor grov ytringen er, inntekten til den som får boten og eventuelle tidligere straffbare forhold, sier Kierfulf i en e-post til NRK.

Kierulf sier videre at hatefylle ytringer har vært straffbart i 50 år. Deling i sosiale medier og oppmerksomhet rundt dem gjør at de straffeforfølges oftere enn før.

– Det fører igjen til mer rettspraksis, og avklaring både av hva som skal til for at noe er en straffbar, hatefull ytring, og av hvilken straff som er passende for denne typen forbrytelse.

Mottok støtteerklæringer

Frode Følstad mottok hundrevis av støtteerklæringer i tiden etter. Han setter pris på at tre personer meldte seg som vitner etter hendelsen.

Hendelsen sitter fortsatt godt i minnet hos både han og barna. Mannens hatefulle ytringer er det første sønnen tenker på hvis familien foreslår å ta en tur til Jekta.

For leder i Antirasistisk Senter, Rune Steen er dette et tegn på at Frode og familien skulle fått mer støtte fra samfunnet.

– Det er viktig at den som er utsatt for noe slikt sitter igjen med en opplevelse over at det som har skjedd er rettferdig. Den lave boten leger kanskje skaden et stykke på vei, men gjør nok ikke hele jobben. Det viser Frode ganske tydelig selv også, sier Steen.

Følstad selv skulle gjerne sett at mannen i 70-årene måtte sette seg ned og snakke med noen om sine holdninger.

– At folk har de holdningene, det tror jeg aldri vi blir kvitt. Men han må forstå at å komme med dette offentlig, det kan ikke tolereres, sier Følstad.