Mener «hillesøykvinnen» tilhørte overklassen

Norges arktiske universitetsmuseum er ferdig med en rapport om hillesøykvinnen. Ved hjelp av karbondatering mener forskerne at kvinnen døde en gang mellom år 770 og 840. Altså i begynnelsen av vikingtiden.

Dette underbygges av gjenstandene som er funnet, som forskerne kan plassere i forskjellige tidsepoker.

Kvinnen er gravlagt i det arkeologene er ganske sikre på har vært en gravplass, som har vært i bruk fra siste delen av 700-tallet.

– Vi vet at det har vært flere graver der, deriblant tre graver som har inneholdt båter eller deler av båter, sier prosjektansvarlig Anja Roth Niemi.

Norrøn overklasse

Forskerne mener det på syv- og 800-tallet var et sterkt samfunn på Hillesøy, som ligger i Tromsø kommune. Det er at det er gjort mange funn der som tilsier at samfunnet var rikt.

Det skal ha vært et handelssentrum i området. Det bodde folk der med stor makt, innflytelse og godt kontaktnett med de skandinaviske handelsnettverkene.

I 2017 fant arkeologene først ei båtgrav med bein av en mann. Året etter fant de ei ny båtgrav, med en kvinne. Altså hillesøykvinnen.

Hun viser seg nå å ha blitt mellom 40 og 50 år.

I graven lå kvinnen sammenkrøket med beina bøyd, og med ansiktet vendt inn mot båten. Hun var gravlagt med tre skålspenner, perler, to kniver, kam og spinnehjul. En boks og to beholdere var satt ned i båten.

– Vi vet ikke sikkert om de to har vært i slekt, men det er mange fellestrekk i de to gravene som gjør at vi tror de har tilhørt samme sosiale sjikt innenfor samme lokale samfunn. Vi tror de har levd nær i tid, sier Niemi.

Gravskikk, draktutstyr og gjenstander peker mot den norrøne overklassen. Forskerne mener de to individene tilhørte en innflytelsesrik slekt med gård på Hillesøy eller i nærområdet. Hillesøykvinnen kan ha vært en betydelig person i et høvdingdømme.

– Det å bli gravlagt i båt var ganske utbredt i Nord-Norge. De personene som fikk båtgraver tilhørte nok det øvre sosiale sjiktet i samfunnet.

Har stått urørt

På slutten av 18- og begynnelsen av 1900-tallet ble veldig mange graver i Norge undersøkt veldig raskt. På den tiden var man mest interessert i å hente ut gjenstander. Skjelettmaterialet var ikke så interessant, forteller Niemi.

– Derfor er det fryktelig mange graver som ikke lenger er intakte og tilgjengelig for moderne forskning.

Niemi sier at det ikke noe som tyder på at gravene på Hillesøy er markert på overflaten. Forskerne tror båtene ble gravd ned på en slik måte at stevntoppene stakk opp av bakken. Gravene var synlig kun en tid etter gravleggelsen.

– Dermed har de unndratt seg oppmerksomheten fra den tidligere generasjonen arkeologer.

I Nord-Norge ble også få døde kremerte, noe som gir forskerne flere muligheter til å få svar. Gravene på Hillesøy gir nå mulighet for videre forskning av bosettingene der.

– De to gravene var ganske så intakte og inneholdt et stort materiale. Blant annet rester av tekstiler som kan gi innsikt i hva slags bekledning denne kvinnen hadde på seg og hva slags tekstiler som inngikk i hennes drakt, forteller Niemi.

LES OGSÅ:

• Hillesøy: – Begynner å tro vi står på en stor gravplass fra jernalderen
• Flere spennende funn i jernaldergrav