Sommeren 2022 fikk en pasient akutt lungesviktsyndrom ved Prestøyhjemmet, i Kirkenes. En sykepleier gikk mot legens råd og fjernet oksygentilførselen.
«Legene som fulgte saken, er enige om at det er manglende språk- og fagkompetanse hos utenlandske sykepleiere ved sykehjemmet», står det i tilssynrapporten.
Der står det også:
«Andre erfarne leger har rapportert at det er umulig å ha faglige diskusjoner og ordinasjoner på telefon med de samme sykepleierne og at legevakta må gjøre fysiske tilsyn på alle henvendelser fordi telefonrapport ikke er mulig å tolke.»
Slik det fremstilles i rapporten, døde pasienten etter oppholdet ved Prestøyhjemmet. Dødsdato er unntatt offentlighet.
Likevel er situasjonen på Prestøyhjemmet fortsatt krevende ett år senere.
Språklig forfall i helsevesenet
Pasienten fikk ikke forsvarlig helsehjelp og Sør-Varanger kommune brøt loven, skriver Statsforvalter i Troms og Finnmark. Kompetansen hos de ansatte ved sykehjemmet var ikke sikret.
Ikke uvanlig, ifølge Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA).
– Språkutfordringer har vært et tema i mange, mange år. Det vil alltid bli verre når rekrutteringsutfordringene øker.
Tangen sier at mange kommuner, og særlig distriktskommuner, har utfordringer med å skaffe vikarer.
Språkproblemer i helsevesenet er blitt diskutert i Norge i mange år, beskriver Marte Kvittum Tangen.
Foto: Thomas Eckhoff / Den norske legeforening– Kommunene må ha personell. Både tidspress og mangel på alternativer kan medføre at de noen ganger dessverre ikke får sjekket språkkompetansen.
Tangen sier man kanskje igjen burde vurdere språkkunnskap som en forutsetning for norsk autorisasjon som helsepersonell.
I 2021 foreslo Sylvi Listhaug (Frp) å innføre nasjonale krav til norskkunnskap i helsevesenet i Stortinget. Hovedargumentet mot forslaget er at Norge står overfor en pågående bemanningskrise i helsevesenet.
Sør-Varanger sier at utfordringene ikke bare gjelder Prestøyhjemmet i kommunen.
Rekrutteringsvansker
Hendelsen fra i fjor blir sett på med alvor, beskriver kontorsjef i Sør-Varanger kommune Dan Robert Svenske.
– Det er vanskelig å få tak i kvalifisert personell og en er avhengig av å kjøpe kompetanse og bemanning fra vikarbyrå.
Over et år etter lovbruddet ved Prestøyhjemmet er situasjonen i Sør-Varanger kommune fortsatt krevende, forteller kontorsjef i administrasjonsavdeling Dan Robert Svenske.
Foto: PrivatI etterkant av hendelsen har kommunen jobbet med å sikre medisinrutiner blant ansatte. De jobber også for å få en bedre oversikt over språkkompetansen til innleid helsepersonell.
Derfor ber de vikarene komme i god tid før travle perioder.
– Dette for at vi skal bli godt kjent med deres språk- og fagnivå, samt at de kjenner våre rutiner, sier Svenske.
Fjernet oksygentilførselen
Pasienten i saken hadde kols og ble skrevet inn for et korttidsopphold ved Prestøyhjemmet i fjor sommer.
Etter fem netter på sykehjemmet ble hen funnet uten oksygentilførsel, med blå fingre og munn, og med en oksygenmetning på 45 prosent – under halvparten av normalen. Pasienten ble innlagt på sykehuset med vital indikasjon.
Det var åpenbart at pasientens tilstand var forverret, og legen skulle vært tilkalt, står det skrevet i tilsynsrapporten. Det skjedde ikke.
Statsforvalteren vurderte hendelsen som et tegn på manglende faglig kompetanse: Sør-Varanger har ikke sikret kunnskap hos sykepleiere som jobbet ved sykehjemmet i 2022.
Foto: Sebastian Faugstad / NRKEn mulig årsak var kommunikasjonssvikt/språkbarriere eller manglende forståelse for alvoret i situasjonen.
Sykepleieren lurte på om pasienten hadde fått for mye oksygen for noen med kols, og fjernet derfor oksygentilførselen, ifølge tilsynsrapporten.
Dan Robert Svenske i Sør-Varanger kommune viser på sin side til de økonomiske utfordringene kommunen står overfor, og sier de ikke fått til en like god fagutvikling som de ønsker.
– Vi er bedre rustet enn hva vi var i fjor, men situasjonen er utfordrende og vil være det utover sommeren og høsten, sier han.
