Frp vil ha nasjonale krav til norskkunnskap i helsevesenet

Gode norskkunnskaper er avgjørende for kommunikasjon med pasienter, pårørende og kolleger, slår Frp fast i forslaget som partiet nå legger fram i Stortinget.

– På samme måte som for skole og barnehager, må vi ha nasjonale krav til norskkunnskap i eldreomsorg og helsetjenesten, sier Sylvi Listhaug.

– Vi ønsker en kartlegging av ansatte, om de kan godt nok norsk. Hvis ikke må de få opplæring, og så må det munne ut i en test der de må bestå noen krav for å kunne jobbe i disse tjenestene, sier hun.

Mangel på helsepersonell

Dårlige norskkunnskaper hos helsearbeidere kan føre til uheldige og til og med farlige situasjoner. En språklig misforståelse kan for eksempel føre til feilmedisinering, som kan få fatale følger.

Samtidig er det bemanningsproblemer i helsevesenet, for eksempel på sykehjem i distriktene. Listhaug ser at det kan være en utfordring.

– Men vi kan ikke akseptere at vi stiller krav til de som jobber i barnehagen, krav til skolene, men at det i eldreomsorgen skal det være fritt fram for folk uten god nok norskkunnskap å jobbe, sier hun.

– Så får vi heller stille opp med norskopplæring hvis det er vanskelig å få tak i folk, legger hun til.

Språkkrav

Det er ikke sånn at det ikke finnes språkkrav i helsevesenet. Det gjelder blant annet helsepersonell som er utdannet utenfor EU/EØS. For dem som er utdannet i et EU-land kan det imidlertid ikke stilles nasjonale krav. Da blir det opp til arbeidsgiver å vurdere hva de mener er nødvendig, og både krav og oppfølging varierer.

Frp viser i sitt forslag til barnehageloven, og vil ha samme språkkrav i helsevesenet. De vil ha krav om minst B1-nivå (mellomnivå) for alle som har kontakt med pasienter og brukere, og B2-nivå (høyere mellomnivå) for stillinger som krever høyere utdanning.

– Dårlig ide

Iren Mari Luther leder yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, som blant annet organiserer assistenter, helsefagarbeidere og sykepleiere.

– Jeg synes det er et dårlig forslag med de tiltakene som ligger til grunn, sier hun.

Luther mener en stor kartlegging av språkkunnskaper bare vil føre til en masse ekstra arbeid og byråkrati i en allerede presset kommunesektor. Og at det er unødvendig.

Hun etterlyser et opplæringstilbud som ledere kan ta i bruk der de vet det trengs.

– Vi vet jo allerede nå at vi har mange ute i tjenesten som har ulik bakgrunn og har språkutfordringer. Arbeidsgivere har godtatt dem som arbeidstakere da de ansatte dem. Gi dem heller språkopplæring, sier hun.

– Det er knapphet på arbeidskraft, kanskje særlig på sykehjem. Vil en arbeidsgiver alltid ha råd til å si nei takk til en arbeidssøker, selv om vedkommende ikke snakker veldig godt norsk?

– Det tenker jeg er ansvaret til den som ansetter, at kvaliteten på dine arbeidstakere må være til stede, svarer hun.

– Så dette må man selvfølgelig kvalitetssikre i et intervju. Da får man et visst inntrykk av hvor godt folk behersker språket.

Positiv

Leder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen er i utgangspunktet positiv til Frp-forslaget.
– Jeg synes det er et godt forslag på mange vis. Fra Sykepleierforbundets side har vi vært tydelige på at sykepleiere i landets helsetjeneste må kunne godt norsk, sier hun.

Forbundet har også tatt til orde for at språkkrav skal være en tydeligere del av autorisasjonskravet, og også gjelde godkjenning av utdanning fra EU-land.

– Hva er ditt inntrykk av nivået på norskkunnskap i helsetjenesten?

– Det varierer jo veldig, men det er et arbeidsgiveransvar å vurdere språkkompetansen i en rekrutteringssituasjon, svarer hun.

– Språk er en helt essensiell del av det å yte forsvarlig helsehjelp, legger hun til.