Hopp til innhold

Tar Sukkertoppen tilbake etter det dramatiske snøskredet

Skredet fra Sukkertoppen har preget innbyggerne i Longyearbyen i snart åtte år. Nå prøver de å ta fjellsiden tilbake.

Alpinbakke Longyearbyen.

Etter flere år med skredsikring, har det nå også kommet på plass en alpinbakke i det rasutsatte område.

Foto: Jannicke Mikkelsen

– Det har vært et sted som mange har oppfattet som litt skummelt.

Det sier Signe Selven, som er beredskapsrådgiver for lokalstyremyndighetene i Longyearbyen.

Rett før jul i 2015 dundret et snøras nedover Sukkertoppen og inn i bebyggelsen i Longyearbyen.

Ni personer lå igjen i under snøen og i restene av de knuste husene. To personer mistet livet.

Siden den gang har det blitt lagt ned store ressurser i å sikre mot nye ras.

Det arbeidet er snart ferdigstilt.

– Nå har vi kunnet planlegge en alpinbakke som kan skape aktivitet for nærmiljøet, sier hun.

Signe Selven

Signe Selven er rådgiver for beredskap i Longyearbyen lokalstyre.

Foto: Jannicke Mikkelsen / NRK

Hun mener etableringen av alpinbakken blir en fin avslutning for skredsikringsprosjektet i lia av Sukkertoppen.

– Jeg tror det er helt fantastisk nå som endelig både unge og gamle kan gå opp i fjellet via heisen og gå på ski.

Men selv om et nytt alpinanlegg nå er på plass i rasområdet, er ikke skredet glemt.

Les også Skredet som endra ein by

Massiv leteaksjon etter dødsskredet i Longyearbyen

Blir stille i rommet

Embla Abild har bodd i Longyearbyen hele livet. Hun sier at selv om det ikke snakkes mye om skredet lengre, kjenner ungdommene godt til hendelsen.

– Når 19. desember 2015 blir tatt opp, så blir det stille i rommet. Jeg kjenner godt begge som gikk bort. Det er fortsatt et sårt tema i byen. Men fjellet er blitt langt bedre skredsikret så vi føler oss tryggere, sier hun.

Longyearbyen fakkeltog

Embla Abild (16) frykter kostbart alpinanlegg skal gå på bekostning av andre tiltak for barn- og unge i Longyearbyen.

Foto: Jannicke Mikkelsen / NRK

Abild leder ungdomsrådet i Longyearbyen, der barn og unge har fått en ny skibakke å glede seg over i den rasutsatte lia.

– Vi er veldig positive til alpinbakken, men det som vi har reagert på er pengebruk nå som vi er i såpass press på budsjettene for barn og unge, sier hun.

Abild mener prisen kan vise seg å bli vel høy.

Til jul skal politikerne i lokalstyret stemme over forslaget om å kutte 3,1 millioner kroner i barne- og ungdomstiltak.

– Snøkanoner er ikke en nødvendighet. Barnevern, PPT og tilbud til barn og unge bør prioriteres foran snøkanoner, sier Abild.

Les også Her må det rives 142 boliger på grunn av skredfare

Sukkertoppen i Longyearbyen

Kostbart alpinanlegg

I 2018 ble det satt 553 millioner av til skredsikring av fjellsiden og arbeidet er nå ferdigstilt. I 2022 vedtok lokalstyret å realisere ny alpinbakke til en prislapp på 8,5 millioner kroner.

I mars i år ville lokalstyret utvide planene og plusset på ny skiheis, snøkanoner og nye lys. Dette økte kostnadene for prosjektet til 15,5 millioner kroner.

I mai var prisen kommet opp i 23,5 millioner kroner, og fortsatt er det ikke klart hvordan ekstrakostnadene skal dekkes inn.

Da lokalstyrets administrasjon la frem budsjettforslaget sitt for 2024 var det lagt inn kutt i rammene til oppvekst og kulturtiltak i Longyearbyen på 3,1 millioner kroner.

Kuttforslaget rammer en rekke tiltak for barn og unge.

– Det ungdomsrådet reagere på er at man velger å bruke penger på ting som ikke er nødvendige, oppsatt mot ting som vi ser på som ganske nødvendige. Veldig nødvendige, sier Abild.

Snøsikring skredsikring sukkertoppen Longyearbyen

Fjellet sukkertoppen er nå skredsikret over bebyggelsen i Longyearbyen.

Foto: Ida Louise Rostad

Økende gjeld

Lokalstyreleder Terje Aunevik (V), som ble valgt i oktober, sier det ikke er økte kostnader til alpinanlegget alene som har ført til kuttene er kommet på bordet.

Store prosjekter som havn, og ombygging av energiverket, har økt kostnadene til å betjene lånene med 10 millioner kroner mer per år, fra opprinnelig budsjett.

Både på grunn av økte renter, men også på grunn av stadig nye og kostbare prosjekter på investeringsbudsjettet.

– Nå som vi er kommet inn i ny lokalstyreperiode så ser vi at gjeldsgraden er blitt veldig høy for Longyearbyen, sier Aunevik.

Lokalstyreleder Terje Aunevik

Terje Aunevik er nyvalgt lokalstyreleder i Longyearbyen.

Foto: Jannicke Mikkelsen / NRK

Høyere skal det bli: Administrasjonen har foreslått å øke investere med mellom 70 – og 120 millioner kroner ekstra per år i årene som kommer.

Ifølge Svalbardposten har merkostnader knyttet til ombygging av energiverket, fra kulldrift til diesel, til nå kommet opp i 82,3 millioner kroner.

Energiverket Longyearbyen

Det er ventet at merkostnadene med å ta overgang fra kull til diesel kan overstiger til 100 millioner kroner.

Foto: Pål Hansen / NRK

Energiomstilling kan koste 100 millioner mer

Terje Aunevik mener det er andre prosjekter enn bare alpinanlegget som har ført til økte kostnader for Longyearbyen.

Jeg vil nesten snu på å si at det er andre forhold med mye større beløp som påvirker vårt budsjett enn alpinbakken.

Aunevik sier Longyearbyen vil trenge mer hjelp fra staten om de skal klare å finansiere alle forpliktelsene i årene som kommer.

Vi forsøker blant annet å få ned kostnadene på forpliktelsene Longyearbyen lokalstyre har på energiomstilling. Det er urimelig at vi skal bære alle kostnadene alene, når dette er vedtatt av staten.

Han lover også at advarselen fra leder i ungdomsrådet skal tas på alvor:

– Vi kommer til å vedta et helt annet budsjett enn det som administrasjonen har foreslått, når det gjelder barn og unge, det er i hvert fall helt sikkert, avslutter Aunevik.

Les også Slepp ut 70.000 tonn CO₂ kvart år – no blir brytaren skrudd av

Longyearbyen kullkraftverk

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken skrev vi at skredsikringsprosjektet er ferdigstilt. Det stemmer ikke. Prosjektet nærmer seg ferdig. Saken ble rettet 09.12.2023 klokken 13.00.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark