Derfor stemmer kvinner og menn forskjellig: Kassandra sliter med å få drag på kvinnene

Dersom bare kvinnene hadde fått bestemme i Norge, ville de rødgrønne fått et klart flertall, og Fremskrittspartiet hadde så vidt klart sperregrensen.

Hadde derimot mennene bestemt alene ville Høyre og Frp hatt nesten rent flertall. SV hadde bare vært et av mange småpartier.

Det viser tall som Norstat har regnet ut, basert på NRKs målinger fra mars til august i år.

Kun 27 prosent av de spurte, som sier de vil stemme på Fremskrittspartiet, er kvinner.

Men ordførerkandidat Kassandra Petsa for Frp i nordlandskommunen Fauske tror ikke partiet har et «kvinneproblem» av den grunn.

– Jeg mener ikke det er et kjempestort problem. Det går vel på hva som interesserer folk, og vi er flinke på å snakke om vei og samferdsel, temaer som tradisjonelt sett mange menn er opptatt av, sier hun.

Og trenden for partiet er klar: Stadig flere velgere er menn.

Ved stortingsvalget i 2017 var 37 prosent av Frp-velgerne kvinner. Fire år senere hadde prosenten sunket til 35.

Før høstens valg er tallet 27.

Men Petsa opplever ikke at det er vanskelig å nå opp som kvinne i partiet.

– Vi har kvinnelig partileder med Sylvi (Listhaug), og før det igjen Siv Jensen. Og i Fauske er vi to kvinner og to menn på de fire første plassene, sier hun og legger til:

– Det er flere partier som har en lignende forskjell, bare andre veien.

Det har Petsa helt rett i.

«Kvinnepartiet» SV

Av velgerne som sier de vil stemme på Sosialistisk venstreparti, svarer kun 31 prosent at de er menn.

At manneandelen er så lav, synes ikke Kevin Johansen Mediå, som er leder Sosialistisk Ungdom i Nordland, er så rart.

– Det er ikke rart at SV blir et naturlig parti for mange kvinner, vi er et tydelig feministisk parti og har en familiepolitikk som naturlig når mange kvinner.

Likevel tror han fenomenet er forbigående.

– SVs velgermasse vil endre seg det neste tiåret. Vi ser et skifte nå, spesielt blant studenter, hvor SV er det mest populære partiet.

Det spørs om utviklingen vil gå like raskt som SU-lederen i Nordland tror.

Tror ikke det vil endre seg

Valgforsker Johannes Bergh sier at førstegangsvelgere og unge velgere stemmer også svært ulikt.

– Unge kvinner går til SV og unge menn går til partier som Frp. Det virker ikke som om dette mønsteret er i endring. Det er ingen grunn til å tro at denne tendensen forsvinner med det første, sier Bergh.

Mediå tror at flere velgere vil finne partiets næringspolitikk både nyttig og nødvendig for å sikre fremtidens arbeidsplasser, noe menn tradisjonelt sett er mer opptatt av.

– Den grønne omstillingen viser at SV også er et næringsparti som kommer med løsninger til hvordan vi skal nå klimamålene samtidig som vi skaper grønne arbeidsplasser, som kanskje appellerer mer til mannlige velgere.

SVs ordførerkandidat Kurt Atle Hansen i Vestvågøy mener partiet har en vei å gå for å få flere mannlige velgere.

– Vi ønsker å få tydelig fram i dialogen med velgerne at vi har en veldig god nærings- og distriktspolitikk. Ved å koble distriktspolitikk med teknologi, samfunn og det grønne skiftet.

Stabilt for de fleste partiene

For de aller fleste partiene så holder andelen kvinner og menn seg stabilt om man sammenligner med stortingsvalgene i 2017 og 2021.

Men likevel er det noen som skiller seg ut.

Én av dem er Kristelig Folkeparti.

Partiet har tradisjonelt hatt flest kvinnelige velgere. Men andelen har variert de siste årene.

• I 2017 var 38 prosent av velgerne menn
• I 2021 var 43 prosent av velgerne menn
• Før årets valg svarer 33 prosent av velgerne at de er menn.

– Svaret ligger i hvor man jobber

Men hvorfor stemmer kvinner og menn som de gjør?

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Jan Erik Grindheim, har forsket på nettopp dette spørsmålet.

Han tror mye av svaret ligger i hvor man jobber.

– Hovedvekten er at menn jobber i privat sektor, mens kvinner jobber i offentlig sektor. Særlig innenfor helse og omsorg er det svært høy andel av kvinner i offentlig sektor.

– Er svaret så enkelt?

– Ikke fullt, men nesten så enkelt tror jeg vi kan si at det er.

At kvinner ligger mer til venstre og menn til høyre, er ikke et særnorsk fenomen, ifølge valgforsker Johannes Bergh.

– Dette er et velkjent fenomen man finner igjen i veldig mange land.

Også han forklarer forskjellen med at kvinner i større grad ønsker en sterk offentlig sektor. Men menn og kvinner har også ulike interesser, holdninger og verdier.

– Kvinner og menn er også opptatt av litt ulike politiske saker. Saker som handler om velferd, helse og eldreomsorg, skole mer liberal innvandringspolitikk. Mens menn er mer opptatt av skatte-, forsvars- og innvandringspolitikk.

Stemte motsatt på 1950-tallet

Grindheim sier at da de norske valgundersøkelsene begynte på 50- og 60-tallet, stemte menn på venstresiden, mens kvinner stemte på høyresiden.

– Da var kvinner hjemmeværende og familieverdier var viktige. I dag er kvinner gått ut i arbeid, ofte i offentlig sektor. Det tror jeg er den viktigste faktoren.

I tillegg mener han at venstresiden har mistet grepet om den tradisjonelle industriarbeideren i kjeledress.

– Partiene på venstresiden er ikke så industriorienterte som vi har sett tidligere. Nå er det veldig høyt utdannede og kvinner i offentlig sektor som preger mye av imaget til Arbeiderpartiet – som er det partiet som har mistet flest velgere.

For ordens skyld: Grindheim er i tillegg til å være professor ved USN også tilknyttet den liberale tenketanken Civita, ledet av tidligere Høyrestatsråd Kristin Clemet.