Hopp til innhold

Legger gele på bygg for å skremme utryddingstruet måseart

Tromsø tar nye grep i kampen mot at krykkja hekker i sentrum og griser til bygg.

Fugler i Tromsø
Foto: Elena Berg Hansen / NRK

Fugler i Tromsø sentrum har i mange år vært en utfordring for gårdeiere.

Den utryddingstruede måsearten krykkja legger ofte reir i takrenner og utstikkere på bygg, og fuglenes avføring griser til fasadene.

Tromsø kommune har derfor over tid jobbet for at krykkja skal ta inn på fuglehotell som man har montert opp. Mange krykkjer har funnet fram til fuglehotellene og hekket der, men dette tiltaket har ikke vært nok. Nå tar man nye grep.

Les også Stor suksess og fullt belegg for fuglehotell

Måsehotell i Tromsø

Nå er krykkja litt spesiell i forhold til «kebab-måsen» eller «bymåsen». Men det vi har lært er at dette er en fugl som er veldig tro mot sin gamle hekkeplass. Og da kan man kanskje tenke seg at den vil bli ganske vonbroten over å ikke få vende tilbake, og det blir den. Men vi må ha alternativer, sier arkitekt Kjeld Nash.

Han er med i rådgivergruppa som Tromsø kommune har bedt om å finne flere løsninger på problemet.

Gelebokser plassert på mønet av Tromsø kunstmuseum, et tiltak for å stoppe krykkja å hekke her.

Her er bokser med geleen som fuglene oppfatter som vibrerende flammer lagt på mønet til Tromsø kunstmuseum.

Foto: Tromsø kommune

Ser farlig ut for fuglene

Et tiltak er utlegging av en spesiell type gele på bygg. Byen Newcastle i Storbritannia har prøvd det ut med god erfaring.

Geleen ble godkjent for bruk i Norge 20. desember i fjor. Den smøres på bygningene for å få fuglene til å ikke ville gå inn for landing der.

Dens unike sammensetning skal sørge for at fuglene holder seg unna. Fugler har litt annet syn enn mennesker. Mens vi bare ser den lille metallkoppen, oppfatter fuglene en vibrerende flamme som står opp fra den, sier prosjektutvikler i Tromsø kommune, Robert Mentzoni Lund.

Krykkjehotell. Tromsø.

Slik ser krykkjehotellet ut.

Foto: Tonje Kristin Hallingen / NRK

Gelen har det engelske navnet «Bird free fire gel». Som enkelt oversatt betyr «fuglefri branngele».

Geleen er laget av organisk materiale, altså matprodukter. Det lukter litt som indisk krydder, ifølge Lund.

Innholdet er helt ufarlig, men for fugler framstår geleen skremmende.

Les også Kommune fikk krykkje-bot på 120.000 kroner

Brannvesen spyler på krykkje-reir i Hammerfest.

Inviteres på hotell

Et av sentrumsbyggene som dette prøves ut på, er Tromsø kunstforening. Det gamle og ærverdige bygget er en svært attraktiv plass for krykkjer å drive redebygging på.

For å unngå det har bygget inntil nylig hatt netting på framsida for å holde fuglene unna.

Nettingen er nå erstattet med geleen. Dermed er de beste stedene for redebygging blottlagt – i alle fall for menneskets øyne. For fuglene ser det ut som at takkanten står i brann.

Målet er at bygging ikke skal være dekket av netting og samtidig ikke blir brukt som hekkeplass for krykkjer. Vi har også som mål at de tiltakene vi setter inn ikke skal skjemme bygningen, sier Lund.

Les også Krykkjehotell til 220.000 kroner står ferdig - men fuglene vil ikke sjekke inn

Krykkjehotell

Geleen er nemlig ikke det eneste tiltaket ved Tromsø kunstforening. Krykkja tilbys også krykkjehotell på denne adressen.

De har til og med to hoteller å velge mellom, et fastmontert og et mobilt. Det mobile skal kunne flyttes etter som hvor fuglene hekker.

Installasjonene er også del av et kunstverk.

Vi håper at dette skal bidra til å finne løsninger som kan gjelde for andre deler av byen også, sier Nash.

Krykkjehotell under montering

Her blir kunstinstallasjonen som også er et krykkjehotell montert.

Foto: Tromsø kommune

Les også Her plages de så mye av måser at det nå bygges eget «hotell» for dem

Måkehotell

Kan forsvinne innen 40 år

I prosessen med å regulere krykkje-hekkingen, har Tromsø kommune fått hjelp og bistand fra Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Det var via forsker Tone Kristin Reiertsen at Tromsø kommune fikk kjennskap til geleen de nå tester ut.

Tone Kristine Reiertsen

Forsker ved NINA, Tone Kristin Reiertsen. (Arkiv)

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

Det er veldig viktig at vi lager plass til og finner gode løsninger hvor krykkja kan få lov til å hekke år etter år, uten at det kommer i konflikt med mennesker sine behov, sier hun.

Les også Raser mot måkehåndtering – mener byen ser ut som et fuglefjell

Reiertsen forklarer at klimaendringene har gjort at den søker seg til byene for å søke trygghet.

I motsetning til «bymåsa» spiser krykkja ikke søppel eller menneskemat, og den stuper ikke i hodene til folk. Men den bråker og avføringen skaper vond lukt.

Forskning viser at den utrydningstruede fuglearten står i fare for å forsvinne innen 40 år. Derfor er prosjektene med krykkjehotell og geletiltaket viktig.

– Vi ser at vi har en mulighet til å hjelpe denne arten. Det gjør at vi har et veldig stort ansvar. For vi kan faktisk hjelpe den slik at den ikke forsvinner.