– Jeg har vært ferdig utdannet lege i seks år, og nå er jeg nødt til å begynne helt på nytt i spesialiseringsløpet, sier Cecilie Riis Iden til NRK.
Hun har akkurat flyttet hjem til Norge etter tolv år i Danmark og venter snart sitt første barn.
Håpet hennes er å få fortsette på spesialistutdanningen innen kreftmedisin, som hun har startet på i Danmark, når hun er tilbake fra mammapermisjon.
Men det ser foreløpig ut til å bli et langt løp frem mot mål.
Nå er Iden en av 180 leger som står bak et søksmål mot staten.
- Vil du lese mer? På UNN i Tromsø skaper et økt antall legestudenter problemer.
Mener staten bryter EØS-rett
Det er Legeforeningen som natt til tirsdag sendte stevningen, og som står som part i saken på vegne av studentene.
De krever at leger utdannet i Danmark skal få godkjent sitt turnusår, kalt KBU, som del av spesialistutdanningens første del (LIS 1) i Norge.
– Når staten nekter disse legene godkjenning, bryter de EØS-retten, sier president i Legeforeningen Anne-Karin Rime til NRK.
President i Legeforeningen Anne-Karin Rime.
Foto: Remi Sagen / NRKBegrunnelsen for søksmålet er EØS-rettens regler om fri bevegelighet av arbeidstakere og etableringsretten.
Helse- og omsorgsdepartementet har ikke svart på NRKs spørsmål i saken, men bekrefter at de har mottatt stevningen.
– Vi vil i samråd med Regjeringsadvokaten, som er statens prosessfullmektig, gå igjennom stevningen og utarbeide et tilsvar, skriver statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) i en e-post tirsdag.
Tidligere har departementet svart at de mener at de to turnusperiodene ikke kan sammenlignes, fordi den danske ordningen er en del av grunnutdanningen. Den må altså gjennomføres før legene har rett til å arbeide selvstendig.
Hvert år opptar legestudenter fra Danmark mellom 40 og 60 LIS 1-stillinger i Norge, ifølge Legeforeningen.
Samtidig er det for få LIS 1-stillinger sammenlignet med både antall søkere og behovet i helsetjenesten. I 2022 var det dobbelt så mange søkere som det var stillinger, og nyutdannede leger i Norge må ofte vente lenge før de får starte på spesialistløpet.
– En endring av godkjenningspraksisen kunne frigjort stillinger til leger som virkelig har behov for LIS 1, sier Rime i Legeforeningen.
Jusprofessor: Har en god sak
Mads Andenæs, jusprofessor ved Universitetet i Oslo, mener legene har en god sak.
– Både norsk rett og EØS-rett er på deres side, sier han.
– Her er det snakk om grunnleggende prinsipper i EØS-retten. De har opptjent turnustiden de skal ha, og dette må godskrives.
– Kan de likevel tape saken?
– Staten stiller opp med sitt apparat på den andre siden, og da skal det mye til å vinne frem. Men i denne saken er deres argumenter så sterke at jeg ikke kan se for meg noe annet enn at de skulle vinne.
Jusprofessor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo (UiO).
Foto: Bjørn Olav Nordahl / NRKRessurspersoner
Allerede før sommerne i fjor varslet legene som er utdannet i Danmark, at de ville gå til søksmål hvis ikke staten endret praksisen med å ikke godkjenne KBU som del av LIS 1.
– Etter lang ventetid fikk vi svar fra myndighetene i oktober. De svarer ikke konkret på noen av våre juridiske argumenter, sier Sigurd Stette, som var initiativtaker for å samle legene til søksmål.
– Da sier de jo at vi ikke har rett til fri mobilitet, og jeg mener at det er en grunnleggende arbeidstakerrettighet for alle arbeidstakere i EU og EØS, sier han.
Dette er bakgrunnen for at legene nå har gått sammen med fagforeningen sin, Legeforeningen, om å ta saken til retten.
Sigurd Elias Stette er talsperson og initiativtaker for 180 leger som mener at de bør få turnusperioden fra Danmark godkjent i Norge.
Foto: Sigurd Elias Stette / Privat– Legene som står bak søksmålet, er ressurspersoner. Det er erfarne leger som har jobbet både i Norge og i Danmark, og som vi absolutt har stort behov for i Norge, sier Stette.
Han mener staten undergraver nasjonale interesser ved ikke å godkjenne kompetansen Stette og kollegene utdannet i Danmark har.
– Og dette skjer på et tidspunkt hvor vi står midt i en alvorlig helsekrise i Norge.
- Lege Maiken Schultz tok sitt eget liv. Det førte til aksjonen «Leger må leve». Forloveden har bestemt seg for å fortelle hennes historie
Stette påpeker at KBU tidligere ble godkjent i Norge, men at en organisatorisk endring i 2019 førte til endring i praksisen.
– Min mening er at det danske utdanningssystemet og videreutdanningssystemet står seg veldig sterkt faglig. Danmark har flere sykehus og universiteter som er rangert bedre enn Norges beste.
– Kan ikke gjemme seg bak formalistisk argumentasjon
Tidligere har departementet argumentert med at den danske turnusen er å regne som en del av grunnutdanningen for medisinstudenter i Danmark, og at den danske turnusperioden derfor ikke kan sammenlignes med den turnusen studentene går gjennom under LIS 1 i Norge.
– Dette argumentet er det ikke hold i, mener
Martin Hennig, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, mener det ikke er hold i departementets argument om at KBU er en del av grunnutdanningen og ikke spesialisering.
– Det er en formalistisk tankegang som staten ikke kan bli hørt med, sier han til NRK.
Martin Hennig, førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet.
Foto: Erik Waagbø / NRKHennig påpeker at departementet har plikt til å gå inn og foreta en konkret vurdering av om de kvalifikasjonene som nyutdannede leger tilegner seg i Danmark, helt eller delvis tilsvarer de kvalifikasjonene leger i Norge tilegner seg under LIS 1-spesialiseringen.
– Man må se på hvilke kvalifikasjoner studentene faktisk sitter igjen med. Og det er min holdning at «praksis er praksis», og de to praksisordningene har veldig mange likheter.
Hennig peker på at den største forskjellen på den danske og norske ordningen er at turnusperioden i Norge er 18 måneder, mens den bare er 12 måneder i Danmark.
Dermed tror han ikke at legene med utdannelse fra Danmark vil kunne få KBU godkjent som hele LIS 1.
Førsteamanuensis ved det juridiske fakultet i Tromsø Martin Hennig mener studentene har en god sak.
Foto: Erik Waagbø / NRK– Departementets holdning, at det praksisåret som er gjennomført i Danmark ikke har noen overføringsverdi på norske forhold, fremstår som helt søkt for meg.
Så lenge departementet ikke fremhever objektive forskjeller mellom de to ordningene, fremstår argumentasjonen som trenering og usaklig forskjellsbehandling, mener Hennig.
– Staten er i denne saken nødt til å gjøre det de er forpliktet til etter EØS-avtalen, og kan ikke gjemme seg bak formalistisk argumentasjon om at praksisperioden kalles noe annet i Danmark og av den grunn skal være unyttig og ubrukelig i Norge.
«Blir overtid, vakt uten fri, har ingen makt». Se medisinstudentenes stikk til helsevesenet her.
– Ikke gøy
For Iden og de andre legene får dobbel turnustid økonomiske konsekvenser. De taper tid som ferdigutdannede legespesialister og kan miste ansiennitet opparbeidet i Danmark.
Men det får også samfunnsmessige konsekvenser, mener legene.
– Jeg må gjenta et stykke arbeid jeg gjorde i 2018 og 2019, og oppta en stilling som andre leger står månedsvis i kø for å få. Det er tankevekkende at jeg nå skal ta en LIS 1-stilling som burde vært forbeholdt en nyutdannet lege.
Cecilie Riis Iden vil gjerne jobbe som kreftlege. Nå venter årevis med utdanning før hun når målet sitt.
Foto: Privat– Hvordan føles det å nå skulle saksøke staten i denne saken?
– Det er jo ikke noe gøy, men det føles som et nødvendig steg. Det er ingen som ønsker å gå til søksmål mot helsemyndighetene i det landet hvor de ønsker å jobbe.
Nå venter trolig årevis med forsinkelser på vei til legespesialiseringen i Norge for Iden.
– Jeg vil veldig gjerne være legespesialist, og sånn som situasjonen min nå er, er det i Norge jeg vil jobbe. Så jeg kommer til å søke LIS 1-stillinger etter mammapermisjonen, sier hun, og legger til:
– Hvis ikke situasjonen endrer seg, da. Vi kan jo håpe at det skjer noe innen jeg skal tilbake i jobb.
