10.000 kvadratkilometer av bjørkeskogen er ødelagt

– De første årene så det ut som Tsjernobyl. Krøkebærlyngen, tyttebærlyngen – alt var grått. Det var helt grusomt, sier Tonny Johansen.

Han står utenfor hytta si i Repparfjorden i Finnmark og peker mot et holt med magre trær.

– Ser du disse trærne her? De kan du knekke rett ned. De er mollråtne – innenfra og ut.

Johansen kjøpte hytta i 2001. Han forteller at på den tiden var skogen frodig. Men siden da har over 10.000 kvadratkilometer av bjørkeskogen i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland blitt ødelagt.

Lauvmakk har spist seg gjennom trærne og latt lite igjen. Årsaken til lauvmakkutbruddet er klimaendringer.

Færre kalde dager

Lauvmakken har riktignok vært i de utsatte områdene fra gammelt av, men det som tidligere har hindret stor økning i bestanden, har vært kalde vintre.

Eggene sommerfuglene legger dør når det er kaldere enn 30 minusgrader. Slike dager har det blitt langt færre av.

– Da jeg kjøpte hytta, kunne vi ha opptil 14 dager med under 30 minusgrader på vinterstid. Jeg tror vi hadde én dag i fjor, forteller Johansen.

– Lauvmakken skal ikke overleve som den har gjort. Og nå ser man at han holder på å knaske seg videre gjennom dalen. Det er trasig.

I tillegg til at artene som har vært her lenge nå overlever vinteren, har også mer varmekjære sommerfuglarter søkt nordover.

Dette vil føre til enda større skader, sier postdoktor i arktisk og marin biologi, Ole Petter Laksforsmo Vinstad.

– Når du får utbrudd av enda en art, blir det flere skadegjørere i systemet. Da vil du få mer skader på bjørkeskogen, sier han.

Blant de største økosystemendringene

Ifølge Framsenteret har nesten alle bjørketrærne blitt drept i de verst rammede områdene.

Landskapet er helt forandret, og ikke minst har det rammet elg, rein, smågnagere, spurvefugler og rype, som henter maten sin i skogen.

I sum er det mange millioner hektar skog i både Nord-Europa og Nord-Amerika som har blitt ødelagt.

Forskerne omtaler dette som en av de største kjente økosystemendringene forårsaket av klimaforandringer.

Ikke sikkert man får skogen tilbake

Vinstad understreker at lauvmakkangrepene ikke nødvendigvis betyr at skogen dør fullstendig ut. Den har mekanismer for å bygge seg opp igjen. Samtidig er det vanskelig å si hvor lang tid det vil ta.

– Mange steder i Finnmark går gjenveksten veldig treigt, sier han.

– En årsak kan være at rein og elg beiter på nye skudd. Mye tyder også på at om skogen blir veldig hardt skadd, så er den naturlige regenereringen lite effektiv. Så i enkelte områder er det ikke sikkert man får skogen tilbake.

• I forbindelse med at Greenpeace og Natur og Ungdom har rettet klimasøksmål mot staten, setter NRK denne uken fokus på miljø og klima. Få med deg vår klimasending onsdag kveld kl. 19.45, på NRK2. Her får du blant annet se en reportasje om lauvmakken.