Hopp til innhold

Det råkjøres mer enn noen gang på ATV: – Blitt normalt å kjøre for fort

«Thomas» mista lappen i seks måneder for å ha kjørt for fort på mopedbil. Han tenkte seg ikke om i øyeblikket. Han er ikke den eneste, og det uroer politiet.

Illustrasjonen viser en norsk veg fylt med høstfarger. En tegning av en ungdom med helsvart hettegenser går nedover vegen og blir møtt av en mopedbil.

«Thomas» endte opp som myk trafikant etter å ha gjort flere trafikkovertredelser tidligere i år.

Illustrasjon: Anniken Pedersen/ Jonas Løken Estenstad / NRK

– Nesten alle kjører for fort, det er blitt normalt å gjøre det.

Tidligere i år suste «Thomas» et par ganger forbi fotoboksen i for høy fart.

Politiet ga ham totalt seks prikker på lappen.

På veg hjem fra skolen, ikke lenge etterpå, ble han tatt for å ha kjørt med telefonen i hånda.

Lappen røyk og de neste seks månedene må han gå dit han skal.

Illustrasjon av «Thomas», svart kledd og gående.

ATV er ikke en egen kjøretøykategori i lovens forstand, men kan beskrives som et fire- eller sekshjuls kjøretøy som i hovedsak er laget for å ta seg godt fram utenfor veg.

Innenfor dette har man mopedbiler, som er små biler som de over 16 år kan kjøre. I tillegg har man firhjuling registrert som ATV, de kan sammenlignes med en motorsykkel på fire hjul.

Disse tre kjøretøytypene er veldig populære blant unge, og det blir bare flere av dem på norske veger:

En mopedbil

Mopedbil

ATV

ATV (All Terrain Vehicle)

En UTV

UTV (Utility Terrain Vehicle)

I Finnmark har politiet merket en økning i ulykker med disse kjøretøyene. Men de presiserer at den gruppa som råkjører er i mindretall.

– I denne mindretallsgruppa ser vi en trafikkultur som ikke samsvarer med hvordan man skal kjøre i trafikken, sier avdelingsleder ved Alta politistasjon Paul Arne Lind.

Paul-Arne Lind, avdelingsleder ved Alta politistasjon.

– Politiet vil konstant utvikle det forebyggende arbeidet, spesielt også inn mot holdningsskapende arbeidet for trafikk, sier Paul-Arne Lind.

Foto: Jonas Løken Estenstad / NRK

Storfylket Troms og Finnmark har hatt stabile ulykkestall de siste årene, men så langt i år har noe endret seg.

Bare i august var det sju ulykker der en ATV, UTV eller mopedbil har vært involvert. Det er like mange som alle ulykkene i 2020.

Lind i politiet trekker frem at ungdommen var tilbake fra sommerferien som en av årsakene til denne økningen.

Disse ulykkene har vært mindre alvorlige, men antallet øker og politiet er bekymra:

– Vi sitter ikke og venter på at den neste ulykka skal bli en dødsulykke, men vi er bekymra for at det kan skje.

– Det ene øyeblikket ubetenksomhet kan få fatale konsekvenser for ungdommen, sier Lind.

NRK forklarer

Hva er en ATV?

Et kjøretøy med...

kort akselavstand, høyt tyngdepunkt, myke fjærer og grove dekk.

kilde: Statens vegvesen

Mini ATV

En forminsket firhjuling beregnet for barn. Kan bare brukes i forbindelse med crosskjøring.

Firhjuling

Den klassiske ATVen. Den har styre og man betjener gass og brems som på en motorsykkel.

Sekshjuling

Den har lengre akselavstand og kan ta mer last enn en firhjuling. 

Framkommeligheten i terrenget kan være noe bedre på slike enn på firhjulinger.

Side By Side (SBS)/ Mopedbil

Setene på kjøretøyet er satt ved siden av hverandre. De fleste SBS er registrert for to personer. Disse har som regel veltebur, ratt, pedaler og sikkerhetsbelter.

AATV

Et amfibiekjøretøy med seks eller åtte hjul som er beregnet for kjøring i våtmarker. Det fins svært få slike kjøretøyer i Norge.

Mener det er status å bryte loven

I byen «Thomas» bor i er det et ungdomsmiljø der man opplever mye råkjøring. Han legger vekt på at det kommer an på personen.

– Noen kjører helt tulling på alt mulig, mens andre kjører rolig.

Han forklarer at mange velger å bryte loven ved å ha solfilm over ruta og kjører for fort bare for å ha noe å gjøre.

Det er status.

Alle visste hvilken bil som var min. Jeg var den eneste som hadde den fargen og sota ruta på den måten.

Illustrasjon av Mopedbil i fart

Adferden blant unge sjåfører har lenge vært et hett tema. NRK har tidligere fortalt om uforsvarlig kjøring blant ungdom og at det er en trend å bryte fartsgrensa.

Forrige uke mista en mann livet på grunn av skadene han pådro seg i en ATV-ulykke.

– Risiko for ulykker kan være høy

«Thomas» har aldri havnet utfor noe alvorlig, men rundt halvparten av alle ulykker med disse kjøretøyene skyldes for høy fart, ifølge Statens vegvesen.

Totalt var det 375 døds- og personskadeulykker på ATV i perioden 2015-2021, det er et relativt lavt antall i forhold til andre kjøretøygrupper.

At antall ulykker med disse kjøretøyene øker kan ha sammenheng med at flere nå skaffer seg dem. I 2014 var det registrert omtrent 50.000 ATVer.

I 2022 er det rett i underkant av 90.000.

Som oftest er de mellom 15 og 19 år som er involvert i ulykker med ATV, ifølge en analyse gjort av Universitetet i Stavanger.

– Det stilles ikke spesifikk opplæring på ATV. Har man førerrett på de fleste andre kjøretøy så kan man kjøre ATV, sier Roar Olsen i Statens vegvesen.

Han har lenge jobbet med analyse av trafikksikkerhet, og dermed også ATV-ulykker.

Olsen sier at skade- og ulykkespotensialet er høyt, sett i lys av kjøretøyets kjøreegenskaper og måten den er designet på.

Det skal mindre til for å velte med et slikt kjøretøy, har man ikke nok kunnskap og manglende erfaring så er risikoen for ulykke høy.

Les også: Unge råkjører i over 300 km/t på E18

Bilde av dashbord.
Bilde av dashbord.

Tiltak som fungerer

– Det handler om holdningsskapende arbeid, og det tar tid, sier Ellen Hætta Nygård i politiet i Finnmark.

Hun jobber med forebyggende arbeid og mener at samarbeid på tvers av ulike aktører er nøkkelen til å finne og utføre de rette forebyggende tiltakene mot ungdommen.

– Vi ønsker at de skal reflektere over sin rolle i trafikken. Kjøreskolene har fokus på det, men det er i trafikken de lærer.

Ellen Hætta Nygård, hun jobber med forebyggende arbeid i politiet i Finnmark. Tittel er Forebyggende kontakt.

Det er spesielt farlige trafikk-trender i sosiale medier folk bør være oppmerksomme på, sier Ellen Hætta Nygård i politiet i Finnmark.

Foto: Politiet i Finnmark

Og holdninger starter i hjemmet, sier avdelingsleder Lind.

Politiet har en lav terskel for å ta en bekymringssamtale sammen med ungdom og foresatte, men det er også andre tilbud som kan fungere godt.

Trafikksikkerhetstiltak for ungdom (Trafo) er et tilbud for unge førere. Tiltaket skal få ungdom til å reflektere over sin egen adferd i trafikken.

Det vil også bli brukt til å følge opp ungdom som har brutt trafikkloven.

Dette er noe både politiet og de andre aktørene jobber med å utvide slik at flere kan få benytte seg av tilbudet.

«Thomas» står å ser på de andre gutta kjøre rundt med mopedbilene og ATVene sine.

«Thomas» får tilbake lappen i vinter. Inntil da må han bare stå å se på de andre gutta kjøre rundt.

Illustrasjon: Anniken Pedersen/ Jonas Løken Estenstad / NRK

For «Thomas» ser det ut som tiden hans på Trafo har fungert. I vinter får han lappen tilbake og da skal han ferdes etter loven.

– Jeg skal følge fartsgrensa og være for det meste hjemme, kun kjøre fra A til B.

– Det er billigere uansett, da slipper jeg å fylle tanken hver dag.

Les også: Trend å bryte fartsgrensene: – Politiet skal ha oss til å være mer kjeltringer enn vi er

Kim Rune Pettersen og Torbjørn Simonsen ved Alta videregående skole synes det er teit at de ikke kan kjøre i mer enn 45 km/t.
Kim Rune Pettersen og Torbjørn Simonsen ved Alta videregående skole synes det er teit at de ikke kan kjøre i mer enn 45 km/t.