Vil sette ut tusenvis av kunstige taretrær for å redde torsken

I over 20 år har man forsøkt å få torskestammen i Porsangerfjorden i Finnmark tilbake til gamle høyder.

Som i mange andre fjorder har overfiske og kråkebolleinvasjon ført til at kysttorsken er kritisk truet og rødlistet.

– Selv om det er både krabber og andre arter i Porsangerfjorden, har det alltid vært et sterkt ønske å få tilbake torskestammen i de indre delene av fjorden, sier forsker Hans Kristian Strand i Havforskningsinstituttet.

Og nå, etter mange år med forskning, er Strand og hans kollegaer endelig på sporet av en løsning.

Helt sentralt står et menneskeskapt taretre.

Et taretre har form som et høyt grantre. Taren vokser på konstruksjonen, og ikke på sjøbunnen.

Vil bygge en park av kunstig skog

Lenge var mye av tareskogen borte i Porsangerfjorden. Den var spist opp av store mengder kråkebolle.

Det er alvorlig fordi havets skog både er matfat og gjemmested for torskeyngel og andre sjødyr.

Da kongekrabben etter hvert etablerte seg i Porsangerfjorden, kom tareskogen tilbake. Men bestanden av kysttorsken har likevel ikke blitt større.

Nå vil forskerne prøve å gi torsken i Porsangerfjorden en ny start.

Hans Kristian Strand forklarer at kysttorsken er som laksen. Den har eierskap til fjorden, på samme måte som laksen har eierskap til sin elv.

Når den skal gyte, etter å ha beitet på ressursene ute i fjorden, vil den tilbake til sin gamle hjemplass.

– Men når bestanden er borte, så er det ingen yngel som føler at den gamle gyteplassen er en hjemplass. Da er det heller ingen kysttorsk som kommer tilbake til gyteplassen, sier Strand.

Forskerne vil derfor sette ut yngel fra den lokale kysttorsken i kunstige tareparker. Disse skal plasseres i tidligere gyteområder. Det skal få i gang egg og produksjonen av ungfisk.

– Vi ser for oss å bygge tareparker bestående av tusen kunstige taretrær. Vi tror at disse parkene vil gi småtorsken mer beskyttelse enn om den må leve i tareskogen nede på bunnen, der den har mange fiender.

Strand forklarer at torsken etter hvert drar ut i fjordsystemene for å finne mer mat.

– Men når gytetiden nærmer seg, så tror vi at kysttorsken vil vende tilbake til den trygge gyteplassen der den vokste opp.

– Det er den gamle vandringsruta vi håper å få vekket til live igjen, gjennom det her prosjektet, sier Hans Kristian Strand.

Kan redde kysttorsken

Et kunstig taretre består av en tung plastring i bånn. Til plastringen er det festet lange tau som samles i en blåse eller ballong i toppen.

Hans Kristian Strand forklarer at taresporer i vannet gjør at det etter hvert vil vokse tare på tauene i taretreet.

– Grantreformen på konstruksjonen, smal oppe og brei nede, gjør at lyset rekker langt ned i vannsøylen. Det gir gode vekstvilkår for taren.

Forskeren sier de har testet taretrærne i flere år, og resultatene er så langt gode.

Nå er arbeidet i gang med å sette ut en tarepark i en sidefjord til Porsangerfjorden.

Om disse taretrærne kan bidra til å få torskestammen opp i Porsangerfjorden, vil det være håp for kysttorsken også i andre fjorder.

– Vi tror at dersom vi lykkes i Porsangerfjorden, så vil man med lokale tilpasninger kunne gjøre det samme andre steder.

Vurderes i flere fjorder

De siste tiåra har horder av glupske kråkeboller spist opp mil på mil med tareskog og gjort sjøbunnen langs kysten til ørken.

Et av disse ørkenområdene ligger utenfor Melkøya i Hammerfest kommune.

Nå tror forskerne at de nye taretrærne også kan få tareskogen tilbake her. Og på nyåret vurderes det om disse kunstige trærne skal settes ut utenfor Melkøya.

Tom Eirik Ness, natur- og miljørådgiver i Hammerfest kommune, sier de har gjort flere forsøk på å få tareskogen tilbake i sine farvann, men fram til nå har det vært umulig å stoppe kråkebollene.

Nå har de nye taretrærne skapt nytt håp. Årsaken er at taren ikke vokser på sjøbunnen, men på tauene i konstruksjonen.

– En kråkebolle svømmer ikke gjennom vannet. Den må ha fast bunn for å klare å klatre. Så vi har veldig tro på at kråkebollen ikke klarer å erobre disse revene, og at tareskogen dermed får være i fred.

– Er dette en vellykket patent, så vil det være en revolusjonerende måte å få fart på tareskogen igjen, sier Tom Eirik Ness.

Tareskogprosjektet er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Porsanger kommune og Equinor og Hammerfest kommune.

Lykkes forskerne, kan de kunstige taretrærne redde både tareskogen og den rødlistede kysttorsken i norske fjorder.

– Vi ser at det gror godt med tare på trærne vi har satt ut i Porsangerfjorden, og vi ser at de tiltrekker seg fiskeyngel.

– Det som hadde vært fantastisk, var om vi kunne etablere en tareskog midt i en nedbeitet kråkebolleørken, uten at de hadde hatt mulighet til å beite den ned igjen.