Kråkeboller dyrket på land skal redde tareskogen og gi bedre klima

STAVANGER (NRK): Kråkeboller er eksklusiv luksusmat, men de spiser opp verdifull tareskog. Løsningen kan være en helt ny metode å dyrke frem kråkebollene på.

Kråkeboller

ET DELIKAT PROBLEM: Kråkeboller selges til en svært høy pris på det internasjonale markedet. Problemet er at de etterlater havbunnen som en ørken om de blir for mange.

Foto: Erik Waage / NRK

– Kråkeboller er et av de dyreste sjømatproduktene, og er ettertraktet av japanerne. Med sushitrenden som har eksplodert globalt, er kråkebolle en veldig eksklusiv delikatesse, sier Brian Takeda.

Brian Takeda

Brian Takeda, direktør i det norske oppdrettsselskapet Urchinomics.

Foto: Erik Waage / NRK

Han leder den internasjonale bedriften Urchinomics i Ulsteinvik på Sunnmøre, og har akkurat signert en stor kontrakt med Rogaland havbrukspark på Finnøy i Stavanger.

Sammen skal de drive oppdrett av kråkeboller fra Troms, på en helt ny måte.

Havbunnen blir til ørken

Det er rognen i kråkeboller som regnes som en delikatesse. Og Norge har store mengder av denne naturressursen. Ifølge forskningsinstituttet Niva (Norsk institutt for havforskning) kan det være så mange som 80 milliarder kråkeboller langs kysten.

Problemet er at kråkeboller spiser tare. Tareskogen er verdifull for klimaet fordi den kan lagre store mengder karbon. Det gir mindre CO₂ i atmosfæren og mindre global oppvarming.

Når tareskogen forsvinner, minner landskapet som ligger igjen på havbunnen om ørken.

Nå håper Urchinomics og Rogaland havbrukspark at de skal klare å gjøre oppdrett av kråkeboller både klimavennlig og lønnsomt.

Tomme kråkeboller skal fraktes fra Tromsø og sørover til Finnøy. Der vil de bli satt i store renner der de skal fores opp. De starter med 120.000 kråkeboller i året.

– Fôret til kråkebollene er laget av avskjær av tareproduksjon som allerede pågår i dag. Dette skjer i områder der tareskogen ikke er truet. Dermed kan kråkebollene feites opp på en bærekraftig måte, forklarer Takeda.

Kråkeboller på vei inn i tareskog

BLIR TIL ØRKEN PÅ HAVBUNNEN: Kråkebollene langs kysten spiser tareskog, men det er ikke heldig for klimaet.

Foto: Hartvig C Christie

Håper de fine spisestedene starter trend

Det tar fire til åtte uker fra kråkebollene kommer inn til de har blitt så store at de kan selges.

Det er Urchinomics som fisker opp kråkebollene, mens Rogaland havbrukspark skal sørge for fôringen.

Tove Sivertsen

Tove Sivertsen er daglig leder i Rogaland havbrukspark.

Foto: Erik Waage / NRK

Daglig leder Tove Sivertsen i Rogaland havbrukspark tror den klimavennlige måten å dyrke frem kråkebollerogn på vil gjøre at flere vil spise det. Men trenden må starte på de eksklusive spisestedene.

– Vi europeere er ikke så vant til å spise kråkeboller. Derfor skal de eksporteres til de store byene i Europa, der de beste kokkene på de beste restaurantene skal tilberede de, sier Sivertsen.

Tror ny metode vil gi suksess

Det finnes også andre som har forsøkt seg på oppdrett av kråkeboller.

– Men de har begynt på scratch. Her er det snakk om ferdige kråkeboller som skal mates og vokse. Det er en annen forretningsmodell, og jeg har stor tro på dette, sier Sivertsen.

Pernilla M. Carlsson, NIVA

Pernilla M. Carlsson ved Niva.

Foto: Marit Garfjeld / NRK

Forsker Pernilla M. Carlsson ved Niva er imponert over den nye satsingen.

– Dette er en tipp topp idé. Vi tar opp kråkeboller som spiser opp det som er havets barnehage, nemlig tareskogen. Og så får vi litt økonomi i det hele, sier hun.

Ifølge Carlsson er det nemlig mulig å tjene store penger på kråkebollene.

– Det er en matressurs som får kongekrabben til å fremstå som studentmat; kjempebillig, sier hun.