Hopp til innhold

Slik redder de tareskogen i nord – fra «kråkebolleørken» til havets barnehage

Over hele verden forsvinner tareskogen, men utenfor Tromsø jobber frivillige dykkere for å få tilbake havets Amazonas.

Tareskog utenfor Tromsø
Kråkebolleørken utenfor Tromsø

I løpet av et år har tareskogen kommet tilbake.

Tarevoktere/Hanne Wilhelms

CO₂ i atmosfæren
420,5 ppm
1,5-gradersmålet
+1,09 °C
Les mer  om klima

– Det er masse liv. Det er jo helt sykt når man tenker på at det var ingenting her i fjor, sier Ida Søhol.

Iført våtdrakt, snorkel og svømmeføtter kjenner hun nesten ikke det arktiske havet, der hun snorkler på nordsiden av Tromsøya.

Under henne duver en frodig tareskog.

Det så ikke slikt ut for et år siden. Da så man kun kråkeboller.

Problemet begynte på 70-tallet. Da førte overfiske langs norskekysten til at økosystemet kollapset. Kråkebollene mistet fiendene sine, da arter som torsk, steinbit, hummer og krabbe forsvant.

Juni Bjørneset og Ida Søhol i Tarevoktere

Juni Bjørneset og Ida Søhol, medledere i Tarevoktere, har brukt mye tid på å plukke og knuse kråkeboller.

Foto: David Gonzalez

De fikk spise og formere seg uten hinder. Og spise gjorde de.

Store områder med tareskog forsvant.

– Vi står overfor en av Europas største økosystemkriser i Norge. Og det er ingen som er klar over at det skjer. Det er ingen som er klar over at det meste av fjordene vi har rundt oss i Nord-Norge, er dødt, sier Juni Bjørneset, medleder i Tarevoktere, om tareskogen.

Mange steder har havbunnen blitt en «kråkebolleørken».

Ifølge seniorforsker hos Niva, Hartvig Christie, ble det anslått for ti år siden at 10 millioner tonn med tareskog var borte.

Tarevoktere

I dette området ved Tromsøya har Tarevokterne og mange frivillige jobbet for å få tilbake tareskogen.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

I Finnmark, Troms og deler av Nordland er omtrent 20.000 kilometer kystlinje påvirket, men Christie sier det er vanskelig å beregne nøyaktig.

– Det hender du kan finne en liten flekk med tare, men ellers er det kråkeboller over alt, sier han.

Dermed har også store og små sjødyr mistet viktige områder.

– Tareskogen er havets barnehage. Det er der masse dyr søker ly, finner mat og vokser opp. Uten tareskogen mangler disse organismene et sted å høre til, sier Bjørneset.

Tareskogen kommer tilbake

Men nå har det blitt andre boller.

Tarevokterne og frivillige dykkere har holdt på i to år. Hver måned har de gått ut i havet på nordsiden av Tromsøya, bevæpnet med hammer og nett.

Dykkerne har jobbet seg møysommlig gjennom området, og knust kråkebollene en etter en. Næringsstoffene fra kråkebollene gikk tilbake til havet, og gjorde det mulig for taren å etablere seg på ny.

Resultatet er synlig. I dag har flere ulike tarearter, som sukkertare og fingertare, på ny funnet seg til rette på knausene ved fyrtårnet. I et området på 2000 kvadratmeter, eller en tredjedels fotballbane, har fiskeyngel, som rognkjeks, funnet ly blant de store bladene.

Hvor det tidligere var kun havbunn og kråkeboller, er det nå et yrende dyreliv som har funnet sitt hjem i tareskogen.

– Ved å fjerne kråkebollene kommer tareskogen tilbake av seg selv, sier Søhol.

Lederne av Tarevokterne er klar på at det ikke hadde vært mulig uten frivillige dykkere.

Resultatene imponerer FNs seniorrådgiver for hav, Vincent Doumeizel. Han er med Tarevokterne for å se på arbeidet de har gjort.

– Det er veldig imponerende. Det er unikt. Du kan virkelig se at livet kommer tilbake med taren. Jeg tenker at det gir mye håp for fremtiden, sier Doumeizel.

– Det brenner i havet

Det er ikke bare i nord taren forsvinner.

– Tareskoger over hele verden forsvinner på grunn av forstyrrelse av økosystemer. Det er veldig alvorlig, fordi vi holder på å miste mye karbonlagring og biologisk mangfold, sier Doumeizel.

Tarevokterne Vincent Doumeizel
tareskog, kråkeboller, rehabilitering

FNs seniorrådgiver for hav, Vincent Doumeizel, ble med Tarevokterne ut i havgapet.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

– Det brenner i havet, men ingen bryr seg fordi det er ingen bilder som viser det. Tareskogen er i fare, og vi må redde den. Ellers vil taren, og vi, forsvinne.

Hartvig Christie er også klar på at tareskogen er viktig.

– Den har mange økosystemtjenester som er veldig viktig i hele kysten, både for dyreliv og for oss mennesker, sier han.

Ønsker å inspirere andre

Juni Bjørneset sier at de ønsker å inspirere andre til å gjøre det samme.

– Vi restaurerer tareskogen for å vise at det er mulig å gjøre dette. Og i håp om at flere vil bidra, slik at vi kan gjøre det til storskala å redde den norske kyst.

Juni Bjørneset, Tarevoktere

Juni Bjørneset håper på å inspirere andre til å restaurere tareskogen flere steder langs kysten.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

Seniorforskeren ved Niva mener at rehabiliteringen ved Tromsø er spennende. Han tror at arbeidet i nord kan få en veldig stor signaleffekt.

– Det viser at bare du fjerner kråkebollen, så kommer taren tilbake med en eneste gang.

Ifølge Christie forskes det på metoder som gjør det mulig å fjerne kråkeboller i større skala. Men foreløpig har Tarevokterne funnet ut at den enkleste måten er å knuse kråkebollene.

– Når kommer dere til å være fornøyd?

– Aldri! Eller, vi kommer til å være fornøyd når hele Norges kyst blomster igjen, sier Bjørneset.

Les også Spiser du denne kan du redde både havet og klimaet

Kråkebollerogn rett ut av skallet

Siste fra Troms og Finnmark