– Verden har blitt et farligere og mer uforutsigbart sted. Vi gikk nærmest direkte fra pandemi til fullskala invasjonskrig i Europa. Vi har gått fra mange år med stadig stigende globalisering og internasjonalt samarbeid, til økende spenning mellom stormaktene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Sandra Borch (Sp).
Mandag inviterte hun til pressekonferanse ved UIT Norges arktiske universitet for å presentere et nytt verktøy norske forskere kan ha i verktøykassa si til bruk i internasjonalt samarbeid. For internasjonalt kunnskapssamarbeid har de siste årene blitt stadig mer krevende.
Ministeren presenterte det nye verktøyet sammen med direktør i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Sveinung Skule.
Det er ikke tilfeldig at de holdt presentasjonen på UiT.
En oktobermorgen i fjor ble en mann med brasiliansk statsborgerskap pågrepet på vei til jobb på UiT, mistenkt for å være en russisk spion.
Den mistenkte spionen var gjesteforsker ved et forskningsprosjekt tilknyttet samfunnssikkerhet og hybrid krigføring. Arrestasjonen sjokkerte forskerne ved universitetet, som ikke hadde noe mistanke om at mannen var annet enn en forsker.
Mannen ble siktet for straffelovens § 121 – ulovlig etterretning som kan skade grunnleggende nasjonale interesser, og sitter i varetekt foreløpig til 16. august. Onsdag skal det tas stilling til om varetekten forlenges. Selv nekter mannen straffskyld.
– Nord er spesielt, vi ligger midt mellom øst og vest hvor vi har stor uro akkurat nå. UiT er et viktig universitet, også med tanke på nordområdepolitikken, sier Borch.
– Krevende balansegang
Retningslinjene er utviklet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Forskningsrådet på oppdrag fra regjeringen. Oppdraget fikk de før Russland gikk til krig mot Ukraina.
Dette fordi forsknings- og høyere utdanningssektoren har etterspurt mer informasjon og veiledning fra departementet.
– Det er ett ord som kan oppsummere hvorfor vi trenger retningslinjer, og det ordet er dilemma. Dilemmaene er overalt i kunnskapssamarbeidene, sier Borch.
Hun viser til at internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for at Norge skal henge med i den teknologiske utviklinga, også med land som ikke er våre allierte.
– Samtidig må vi beskytte våre hemmeligheter og gjøre det vanskelig for de som ønsker å skaffe seg informasjon som vi og våre allierte ønsker å holde for oss selv. Vi må være så åpen som mulig og så lukka som nødvendig. En krevende balansegang, med andre ord, sier ministeren.
Skal ivareta nasjonale interesser
Retningslinjene presenteres i en nettressurs som forskere kan søke veiledning i ved samarbeid med internasjonale forskere.
– Samarbeid på tvers av landegrenser er avgjørende for tilgang på kunnskap og kompetanse, og for å styrke kvaliteten i utdanning. Vi må sørge for trygge og forutsigbare samarbeid, og det vil disse retningslinjene bidra med, sier Sveinung Skule.
Retningslinjene skal ivareta både akademiske verdier og nasjonale interesser, med vekt på utenlands etterretning og innblanding, digital sikkerhet og ulovlig kunnskapsoverføring.
Hovedmålgruppen for retningslinjene er universiteter, høyskoler, samt instituttsektoren og andre institusjoner med internasjonalt samarbeid om forskning, innovasjon og høyere utdanning. Mange av anbefalingene vil også være relevante for helseforetakene og norske bedrifter.
– Vårt hovedbudskap er klart: Planlegg godt og ta forholdsregler når man skal ha slike samarbeid. Men ikke la usikkerhet overskygge fordelene med internasjonalt kunnskapssamarbeid, sier Skule.
Konkrete råd
På nett vil forskerne finne en samlet oversikt over politiske føringer, relevante lov- og regelverk, veiledere og retningslinjer.
Administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit, sier de gir konkrete råd til hva både institusjoner og fagmiljøet bør være oppmerksomme på når man inngår internasjonale forskningssamarbeid.
– Internasjonalt forskningssamarbeid med land utenfor Europa har blitt mer utfordrende de siste årene, sier Tveit.
Både rapporten og nettressursen er tilgjengelig på HK-dirs nettsider fra i dag
Se faktabokser for eksempel på råd sektoren får: