Hopp til innhold

Til kamp mot kråkebollene

Et nytt prosjekt vil fange millioner av tonn med CO₂ – ved å fjerne kråkeboller og få tilbake frodig tareskog på havbunnen.

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

De kaller seg tarevoktere.

Omringet på alle kanter av sine runde, piggete motstandere. Midt i en kråkebolleørken.

En gang var dette frodig, blå og grønn undersjøisk tareskog.

Men milliarder av kråkeboller har invadert havbunnen i Nord-Norge. De har beitet vekk tareskogen.

Blant annet fordi menneskene har overfisket torsk og steinbit, kråkebollenes naturlige rovdyr.

Så tarevokteren tar hammeren fatt og går til verks.

Undervannsørken

For tareskogens nød er både en glemt krise og en gyllen mulighet for miljø, klima og næringsliv, ifølge et nytt samarbeid som lanseres i dag.

– Den norske undervannsørkenen er nesten på størrelse med de samlede bebygde områdene på landjorda i Norge, sier Joakim Hauge, leder for Miljøstiftelsen Bellonas bio-program.

Kråkebolleørken

Kråkebollene har beitet vekk mye tare.

Foto: Kevin Sempé

De står bak det nye initiativet Nomare, sammen med den frivillige organisasjonen Tarevoktere og næringslivsaktørene Urchinomics og IFF.

Målet er å finne måter å restaurere og beskytte tareskog i stor skala.

Flere metoder testes nå ut i et område på 3000 kvadratmeter utenfor Tromsø. I tillegg til hammere, bruker de feller og industriell oppsugning av kråkeboller.

Tareskog

Målet er å få tilbake den frodige tareskogen.

Foto: Jonas Thormar / Havforskningsinstituttet

Greier man å gjøre ørken til tareskog igjen, kan det blant annet lagre tonnevis med klimaskadelig CO₂, øke biodiversitet og beskytte kysten mot erosjon, anslår Norsk institutt for vannforskning (Niva).

Akkurat hvor mye CO₂ tare kan lagre er fortsatt usikkert, ifølge Havforskningsinstituttet. Det finnes flere forskjellige beregninger. Nomare viser til Niva som anslår at:

  • 12 millioner tonn CO₂ kan bindes i levende biomasse
  • 1,2 millioner tonn CO₂ kan årlig langtidslagres gjennom død tare som faller til havbunnen

Nomare håper at bedrifter også kan tjene, blant annet på å høste kråkeboller og videreforedle innmaten.

Klimakrise på godt og vondt

Kråkebollene er sakte på vei bort fra området av seg selv, forteller Kjell Magnus Norderhaug, som forsker på tareskog ved Havforskningsinstituttet.

Havet blir varmere på grunn av klimaendringene, og denne kråkebollen er en kaldtvannsart. Likevel er det en god ide å fjerne dem slik som Nomare planlegger, mener han.

Intakt tareskog

Med tareskog, kommer også andre arter tilbake.

Foto: Jonas Thormar / Havforskningsinstituttet

– Mesteparten av det nedbeitede området er jo der ennå, og det har vært der i over fem tiår.

– Hvis man fjerner kråkeboller, så kommer gjerne tareskogen tilbake. Og da kommer etter hvert de andre artene som hører hjemme der etter. Men det er mange kråkeboller å fjerne hvis dette skal ha noen effekt, legger han til.

Samtidig står klimaendringene for en stor trussel mot tare lenger sør. Mye sukkertareskog i Skagerrak er mistet på grunn av stadig hyppigere og intensive hetebølger i havet, forklarer Norderhaug.

Tareskog

Tareskog trues av mer enn bare kråkeboller.

Foto: Jonas Thormar / Havforskningsinstituttet

– I sør er temperaturen så høy at den er nær tålegrensen til sukkertare. Når det kommer hetebølger, bikker den lett over. Og fordi disse hetebølgene kommer oftere, så rekker ikke sukkertaren å hente seg inn igjen før neste hetebølge.

Dette er vanskeligere å løse enn kråkeboller, sier han. På kort sikt kan tiltak for å bedre vannkvaliteten hjelpe i hetebølger.

– Men man trenger mer langsiktige tiltak for å begrense utslipp av CO₂ til atmosfæren.

Les også Slik redder de tareskogen i nord – fra «kråkebolleørken» til havets barnehage

Før og etter - havbunnen utenfor Tromsø

AKTUELT NÅ