– Det er jo bare en ting å si om det, og det er at den er en total fiasko, sier Benn Larsen.
Han er leder i Tanavassdragets fiskeriforvaltning (TF), og kaller fiskefellen i Tanaelven et symbol på en mislykket lakseforvaltning.
I år er over 230.000 pukkellakser fjernet fra elvene i nord. I Tanaelven ble det kun tatt ut 7666 pukkellaks.
Den 361 kilometer lange elven regnes som Norges største lakseelv, og en av verdens viktigste for den atlantiske villaksen.
Slik skulle fiskefellen i Tanaelven ha fungert:
I Vestre Jakobselv i Vadsø fungerte pukkellaksfellen, og stoppet med det fisken i å svømme oppover i elven.
Larsen er ikke den eneste som er misfornøyd med fellen. I løpet av sommeren har flere delt sin kritikk.
– Dette er en felle som vi i TF ikke har ønsket. Vi ønsket at man skulle ha andre metoder for å ta ut laksen.
Han har hele tiden ment at mest mulig pukkellaks skulle ha blitt fanget i sjøen, før fisken nådde elvene. Myndighetene mener at det ikke er mulig å gjøre dette, uten å skade atlanterhavslaksen.
Benn Larsen er klar i sin misnøye om fiskefellen i Tanaelven.
Foto: Hanne Wilhelms / NRK– 120.000 svømt forbi
To mil oppstrøms for fellen i Tanaelven står sonaren til det finske naturressurssenteret. Finland og Norge deler forvaltningen av Tanaelven fordi grensen mellom landene følger deler av elven. Forsker Panu Orell har merket en tydelig oppgang av pukkellaks i år, tross felle.
– Jeg anslår at omtrent 120.000 pukkellaks har svømt forbi her, sier han.
Heller ikke Orell mener at fiskefellen fungerte godt nok. For han er det tydelig hvor problemet ligger. Ledegjerdet på den vestre delen av elven klarte ikke å hindre fisken å svømme forbi.
Uttak av pukkellaks fra fiskefellen i Tanaelven tidligere i sommer.
Foto: MiljødirektoratetHan anslår også at mellom 15.000 og 20.000 av den ønskede atlanterhavslaksen har svømt forbi samme punkt.
Det var Veterinærinstituttet, på oppdrag av Miljødirektoratet, som drev fiskefellen i år.
Miljødirektoratet har tidligere gått ut og meldt at fellen ikke fungerer optimalt.
Hvor kommer pukkellaksen fra?
Pukkellaks hører naturlig hjemme i nordlige deler av Stillehavet.
På 1960-tallet begynte pukkellaksen å spre seg til Nord-Norske elver etter utsetting på Kolahalvøya i Russland.
I dag blir pukkellaks fanget i hele Norge, helt fra grensa til Russland i nordøst til svenskegrensa i sørøst. Det er likevel i Troms og Finnmark pukkellaksen den er mest tallrik.
Pukkellaksens liv
Pukkellaksen har en toårig livssyklus, og både hanner og hunner dør etter gyting.
Laksen råtner mens den svømmer i elven etter gyting.
Fisk som gyter i oddetallsår får dermed avkom som også gyter i oddetallsår. De gyter dermed ikke sammen med fisk som gyter i partallsår. I Norge gyter pukkellaksen primært i august.
Hvorfor vil vi ikke ha pukkellaksen?
Pukkellaks er en fremmed art som ifølge Artsdatabanken har stort invasjonspotensial, og liten økologisk effekt.
I 2023 er det ventet ti ganger så mye pukkellaks som i 2021. At fisken kan bli så tallrik kan påvirke andre fisk og hele økosystem.
Ingen vet egentlig hva som skjer om den for alvor etablerer seg i norske lakseelver.
I verste fall den kan spre sykdommer, endre hele balansen i elvene og ta maten fra villaksen.
Slik ser den ut
Både hunnen og hannen har hvit underside, grå-grønnlige sider og relativt store, svarte ovale flekker på rygg, sider og hale.
Pukkellaksen kan enkelt kjennes igjen på de svarte flekkene på halefinnen.
Slik ser den ut
Når gytingen nærmer seg får kjønnsmoden hannfisk får en pukkellignende fasong på ryggen, en markert krok på overkjeven og forlengede kjever.
Snittvekten på pukkellaksen er omkring 2 kilo.
Seniorrådgiver hos Miljødirektoratet, Roy Langåker, er enig i at ledegjerdet ikke fungerte som tenkt.
– Når såpass mye fisk har gått forbi det vestre løpet, må vi være så ærlig og si at vi ikke kan si oss fornøyd med det.
Ledegjerdet av plastrør skulle egentlig sluse fisken fra det vestre løpet over i det østre løpet, til fellen.
Forrige uke ble årets arbeid avsluttet og pukkellaksfellen tatt ned.
Seniorrådgiver hos Miljødirektoratet, Roy Langåker, kan ikke si seg fornøyd med fiskefellen.
Foto: Hanne Wilhelms / NRK– Vil ikke ha fellen
Selv om få pukkellaks ble fanget, mener Langåker likevel at en god del av prosjektet har fungert bra, som ledegjerdet av metallrør i det østre løpet.
– Det er viktig å høste erfaringer i Tana. Det er et stort vassdrag med potensial for mye gyting av pukkellaks. Det er viktig å få et tiltak som kan fungere for Tana. Vi har lært mange ting og ser på forbedringer.
Ifølge Langåker er det for tidlig å si hvilke grep som må tas før neste gang store mengder pukkellaks er ventet, i 2025.
Benn Larsen vil at pukkellaksfellen aldri blir satt opp igjen i Tanaelven.
– Vi håper det er siste gang vi ser den. Dette er ikke måten å fiske pukkellaks på, sier han.
Norges største fiskefelle i Norges største lakseelv. I det østre løpet er fellen 140 meter bredt.
Foto: Hanne Wilhelms / NRKBer om evaluering av prosjektene
Høyre mener det bør gjøres flere grep enn bruk av feller, garn og stangfiske for å bekjempe pukkellaksen i alle elver, skriver avisen Sagat.
Anne Kristine Linnestad, stortingsrepresentant for Høyre, sier at de kommer til å be om en uavhengig evaluering av prosjektene for å stoppe pukkellaksen.
Selv om over 230.000 pukkellaks er fanget i sommer, synes hun fellene bare delvis har fungert.
Anne Kristine Linnestad mener fellene bare delvis har fungert, og at atlanterhavslaksen i Tanaelven kan ha fått dårlige kår etter denne sesongen.
– Det har ført til at man ikke har klart å bekjempe det store volumet av trusselen pukkellaksen utgjør. At virkemidlene ikke har hatt optimal effekt, kan ha ført til enda dårligere kår for atlanterhavslaksen, særlig i Tanaelven.
Linnestad sier til avisen at det fremstår som et feilgrep av regjeringen å ikke tillate yrkesfiske og omsetning av pukkellaks før den svømte opp i elvene.
