Ragne (20) lar ikke sykdommen stoppe vinterekspedisjon: – Må være forberedt på at alt kan skje

En ekspedisjon til Svalbard kan godt la seg gjøre selv om man har diabetes. Det krever bare ekstra planlegging.

Det er Ragne Sønstebø godt i gang med.

– Du skal leve ditt liv med diabetes på slep, og ikke la diabetesen leve ditt liv med deg på slep, sier Sønstebø.

Hun er elev ved Alta Folkehøgskole, som arrangerer turen hun skal begi seg ut på. For henne er det viktig å vise at sykdommen ikke begrenser henne.

Hun rådfører seg med venninnen og medelev Marta Flotve (20), som har vært på slike vinterturer før, og som også har diabetes.

– Det kan bli utfordrende, nytt og spennende. Jeg er veldig heldig med at Marta har vært på Svalbard før. Så det er bare å lytte til rådene så går det sikkert bra.

På ekspedisjonen vil det være langt til lege. Insulinet hun bruker for å holde sykdommen i sjakk, tåler ikke kulde og må derfor bæres på kroppen.

Ragne ønsker å vise alle med samme utfordring at det er mulig å legge ut på tøffe turer med diabetes.

– Man kan være med andre som ikke har diabetes og fortsatt ikke føle seg som en byrde, men bare leve livet slik de gjør, sier en optimistisk Sønstebø.

Les også Ble smittet av covid-19 i vår – nå har Ina fått diabetes type 1

Ekstra ansvar

Ragnes venninne, Marta Flotve, fikk også diabetes type 1 i ung alder. Hun lever et helt normalt liv, men med forbehold.

– Du må alltid ta hensyn til sykdommen, sier Flotve.

Hun har alltid ekstra utstyr med seg på tur for å være forberedt på at blodsukker kan variere.

– Du må ha med ekstra insulin. Hvis du får så lavt blodsukker at du besvimer må du ha med glukagonsprøyte. Du må være forberedt på at alt kan skje, forklarer Marta.

Øker i Skandinavia

Ingvar Hauge i Diabetesforbundet forteller at det blir flere og flere diabetikere i Skandinavia.

– Av en eller annen grunn øker antallet som får diabetes. Det gjelder både type 1 og 2. Det forskes mye på hva dette kommer av, sier Hauge.

FHI regner at om lag 270.000 personer har diabetes i Norge. I tillegg anslås det at ca. 60.000 lever med uoppdaget diabetes.

Ifølge Hauge har vi et generelt godt og variert kosthold i Skandinavia, og det alene kan derfor ikke være årsaken til økningen.

– Det kan ha noe med klima å gjøre, men også mangel på sollys, stress og andre psykiske faktorer kan spille inn. Forskere vet rett og slett ikke hva økningen skyldes.

Les også Nakstad utelukker ikke sammenheng mellom korona og diabetes

– Ikke sett begrensninger

Å være forelder til en diabetiker kan være utfordrende. For Synnøve Flotve har det vært viktig å ikke begrense datteren Marta.

Hun har jobbet i barne- og familieutvalget i Diabetesforbundet, og der har hun opplevd at foreldre ofte blir overbeskyttende når barnet får diabetes.

– Jeg synes det er veldig trist. Vi foreldre må prøve å balansere frykten for at noe skal gå galt, med at vi ikke skal sette en stopper for barna, sier hun.

Turene til Marta i vinterkulda har gitt grobunn for bekymringer. Men hun har vært bevisst på at det ikke skal gå utover datteren, og begrense drømmene hun har.

Silje Herbro Landsverk i Diabetesforbundet deler samme erfaring som Flotve, og tror at om man involverer barnet i behandlingen, så vil det løse mye.

– Nøkkelen ligger i å involvere de tidlig, og la de få gradvis kontroll. Da blir de trygge på behandling av egen sykdom. Da opplever man som forelder at barnet mestrer dette selv og kan gi slipp, sier hun.

Les også Tore åt seg frisk frå diabetes type 2