Hopp til innhold

Mener ketamin reddet livet hans: – Ble lagt et lokk over de tyngste tankene

«Marius» hadde kanskje ikke levd i dag, om han ikke fikk ketaminbehandling. Men behandlingen som har vist gode resultater, er ikke godkjent i Norge. Nå ber fagfolk om at flere tar det i bruk.

"Marius"

«Marius» så mørkt på livet. Etter ketaminbehandling har han fått en helt ny hverdag.

– Jeg tror faktisk det hadde vært en mulighet for at jeg ikke hadde levd i dag. I verste fall kunne det vært et faktum, sier «Marius».

Tromsøværingen er én av få som får behandling med ketamin mot alvorlig depresjon og akutt selvmordsfare.

NRK kjenner hans identitet, men anonymiserer han fordi han nå skal prøve å komme ut i jobb igjen. Men det var ikke noe han så for seg for ett år siden.

Han har nemlig vært ufør i tre år, og sier han har prøvd all slags antidepressiver, og også samtaleterapi. Det har ikke gitt ønsket effekt.

Men nå er han inne i et behandlingstilbud der han får ketamindose en gang i måneden.

– Rett etter den første behandlingen var det som om det ble lagt et lokk over de tyngste tankene. De slapp liksom ikke til, sier «Marius».

Andreas Wahl Blomkvist

Andreas Wahl Blomkvist, lege i rus- og avhengighetsmedisin ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), og forfatter av boken «Ulovlig medisin».

Foto: privat

Behov for nye metoder

Det har ikke kommet nye behandlingsmetoder på dette feltet på lang tid.

Andreas Wahl Blomkvist, lege i rus- og avhengighetsmedisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), mener vi trenger nye løsninger, og at legemiddelet ketamin er et eksempel på noe som kan hjelpe.

– Depresjonsbehandling hjelper ikke alle pasienter. 1 av 3 har ikke utbytte av dagens tilbud, sier Blomkvist.

Ketamin ble først fremstilt på 1960-tallet, og brukes mest som narkosemiddel og i smertelindring.

Ketamin

Ketamin er et bedøvende medisinsk legemiddel som ofte brukes til narkose eller i smertelindring, men som også viser seg å ha effekt på depresjon.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK

Noen bruker det også i pulverform for å ruse seg. Og det omtales som «hestedop», fordi det brukes som beroligende middel eller bedøvelse for dyr.

Men legemiddelet har også vist lovende resultater for alvorlig deprimerte personer med og uten selvmordstanker.

I 2020 ble det godkjent som legemiddel mot depresjon, men det er fortsatt ikke tillatt som behandlingsmetode.

Blomkvist mener effekten av ketamin-behandling er godt nok dokumentert, og viser til flere systematiske oversikter og metastudier som støtter opp om det han sier.

Men Folkehelseinstituttet mener det er for tidlig å ta en beslutning.

Les også: Stor interesse i Norge for omdiskutert behandling mot selvmordstanker

Behandlingsrom ved DPS-akutt Kalnes.
Behandlingsrom ved DPS-akutt Kalnes.

Restarter hjernen

Fordelen med ketamin slik Blomkvist ser det, er at du ikke trenger å bruke det daglig, men at man kan kurere eller lindre depresjon med noen få doser.

– Ketamin ser ut til å fremme hjernens evne til å tilpasse seg nye erfaringer. For pasienter som sitter fast i negative tankemønstre og atferd, ser det ut til at ketamin hjelper dem til å tenke annerledes og endre atferd og perspektiv, sier legen.

Men behandlingen er omstridt. Ketamin er et lovlig legemiddel i Norge, men som nevnt brukes det mest til smertelindring eller i narkose.

Det er lov å bruke godkjente legemidler til annen behandling, mot at legen som gir det tar et visst ansvar. Dette kalles «off label», og brukes ofte der det finnes rimelige alternativer til en dyr medisin.

Før jul behandlet Blomkvist «Marius» med ketamin, men det ble stoppet av UNN-ledelsen fordi de ville ta stilling til om de skulle tillate det.

Det har de foreløpig ikke gjort. Men Blomkvist og kollegaene har fått penger fra Helse Nord til å gjennomføre en randomisert studie på bruk av ketamin i psykiatrien.

– Jeg er glad for at de har bevilget penger, og for at de satser på denne typen forskning.

Men selv om UNN drøyer med sin avgjørelse, oppfordrer flere fagfolk sykehus om å tilby ketamin mot alvorlig depresjon.

Lang ventetid

Bare ett offentlig sykehus i Norge har tatt på seg ansvaret med å behandle deprimerte pasienter med ketamin intravenøst.

Det er ved DPS nordre Østfold som er en avdeling ved Sykehuset Østfold. Her fikk «Marius» videre behandling for sin alvorlige depresjon.

– Vi er foreløpig det eneste sykehuset som tilbyr dette, og så langt har vi fått aksept fra myndighetene om å fortsette med det. Det er et valg jeg har tatt selv om mange i fagfeltet har vært kritiske, sier avdelingssjef Ingmar Clausen.

Avdelingssjef Ingmar Clausen, DPS Nordre Østfold. Psykisk helse, voksen.

Avdelingssjef Ingmar Clausen ved DPS Nordre Østfold.

Foto: Rahand Bazaz / NRK

De får henvisninger fra hele Norge. I april 2022 måtte de stoppe inntak av nye pasienter, fordi de ikke hadde plass til flere. Nå har de åpnet opp igjen, og det strømmer på med pasienter.

– De som får tilbud må gjerne vente et halvt år, men vi får foreløpig ikke gjort noe med det. Vi mangler sårt ressurser for å få ventetiden ned. Det lar seg ikke gjøre med bare en klapp på skulderen, sier Clausen.

Deres erfaringer, etter å ha behandlet mellom 150 og 200 pasienter, er at små doser av ketamin har rask effekt på over halvparten av alle som fikk tilbudet.

Behandlingen er meget effektiv, samtidig som den har lite bivirkninger, sier Clausen.

Behandlingsrom ved DPS-akutt Kalnes.

På dette rommet ved DPS-akutt Kalnes, som er en del av Sykehuset Østfold, får pasienter ketamin-behandling i 40 minutter. Dette er det eneste tilbudet i det offentlige helsevesenet i Norge.

Foto: Sykehuset Østfold

Dette stemmer overens med forskingen på feltet.

Clausen oppfordrer nå andre sykehus å tilby denne behandlingsmetoden, for å få ned ventelistene.

– Vi har god kontakt med flere sykehus og forskere over hele landet. Vi har en slags misjonering på gang, for å få flere til å tilby dette. For det er en belastning at pasienter må reise helt fra Tromsø, når de kunne fått det i nærheten av der de bor, sier Clausen.

Han håper også at det i år blir lyst ut prosjektmidler fra helseforetakenes forskningsfond KlinBeforsk til å gjennomføre et nasjonalt prosjekt på bruk av ketamin mot depresjoner og akutt suicidalitet.

En underbehandlet sykdom

I en fersk kronikk under tittelen «Hvorfor må pasientene vente på ketamin», spør blant andre Ingmar Clausen og Lars Lien, leder for Norsk psykiatrisk forening:

«Er det en ubevisst diskriminering av pasienter med psykiske lidelser som gjør at norske myndigheter ikke godkjenner bruk av ketamin mot selvmordstanker og depresjon?»

Til NRK utdyper Lars Lien, og mener det er en forskjellsbehandling blant pasienter i Norge:

– Hadde det vært et medikament som var så billig og effektivt mot kreft, så tror jeg det hadde vært godkjent for lenge siden, sier Lien.

Han mener depresjon er et alvorlig problem i samfunnet. Og at det er underbehandlet.

– Mange blir ikke friske av behandlingen vi får i dag. Så vi trenger noe når alt annet er prøvd, mener han.

Lars Lien er psykiatier og faglig rådgiver for Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP). Han har kort grått hår, lys hud og mørke øyne. På bildet ser man ham fra brystet og opp. Han har på seg en mørkeblå skjorte med grå t-skjorte under og ser rett i kameraet.

Lars Lien er psykiater og faglig rådgiver for Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. Han er også leder for Norsk psykiatrisk forening.

Foto: Thomas B. Eckhoff / Den norske legeforening

Må vente ett år til

Beslutningsforum for nye metoder, som bestiller og beslutter hvilke nye medisiner som skal innføres i Norge, er ikke fornøyd med den forskningen og de resultatene som allerede finnes.

Folkehelseinstituttet har kartlagt det som foreligger, men mener det er for tidlig å gjennomføre en metodevurdering før i 2024.

– Siden vi vet at det er mye forskning på vei i nær fremtid, er det rimelig å avvente resultatene av denne for å få best mulig beslutningsgrunnlag, sier medisinsk spesialrådgiver Michael Vester.

– Men hvorfor trengs det mer forskning, når det allerede foreligger mye?

– Det er fortsatt begrenset forskning, en del er utdatert, og både intervensjonene og målgruppene varierer. Det er et betydelig arbeid å gjøre en fullstendig metodevurdering, sier Vester.

Både Helsedirektoratet og Legemiddelverket viser til Folkehelseinstituttet og Beslutningsforums avgjørelse om å avvente.

Billig og effektivt

Lars Lien i Norsk psykiatrisk forening beskriver tilbakemeldingen fra Beslutningsforum som utidig.

– Leser du den siste forskningen, viser den at dette har god effekt. Jeg har vanskelig for å si at vi må vente enda lenger, sier Lien.

Han mener vi allerede vet at ketamin er et trygt å bruke i behandling, for det brukes i større doser i anestesien.

– Faren for avhengighet er liten, og det koster lite å utføre en behandling. Jeg hadde skjønt det om det kostet 100.000 kroner per dose, men dette er billig, og har god effekt for mange, sier Lien.

"Marius"

«Marius» håper flere får den samme muligheten som han har fått.

Tilbake i jobb

«Marius» hadde hatt noen selvmordsforsøk bak seg før han fikk prøve ut ketamin. Det har fungert så bra at han nå kan konsentrere seg om å jobbe med å bli kvitt angst, som han også sliter med.

For selv om UNN i Tromsø stoppet behandlingen hans, ble han henvist videre til sykehuset i Østfold for videre oppfølging.

Han har hatt få bivirkninger, bare litt svimmelhet akkurat når han våkner etter behandlingen, og litt kvalm.

Han er glad for at han har fått denne behandlingen offentlig. Han hadde ikke hatt økonomi til å benytte seg av det private markedet for å bli frisk. Og han tror ketamin har vært livsnødvendig.

– Jeg har slitt periodevis med selvmordstanker, og har noen forsøk bak meg.

Situasjonen i dag er annerledes, sier han.

– Jeg har nettopp vært i kontakt med NAV, og ønsker å prøve meg i jobb i løpet av dette året. Det er ikke bare bra for meg som person, men også for samfunnet. Det er samfunnsøkonomisk, sier «Marius».

Les også: Dreiv ulovleg forsking på 82 psykiatriske pasientar – fleire kjende seg pressa til å delta

Ketamin
Ketamin