Askepott-regissør drar ut av landet for å filme – Regjeringen lover mer støtte

– Å kunne boltre seg i de norske landskapene for å lage film var stort, sier Cecilie Mosli fra Malangen.

Hun er regissør, og har blant annet regissert den nye «Tre nøtter til Askepott».

Filmen skulle egentlig spilles inn i utlandet, men ble flyttet til Norge på grunn av pandemien.

– Det er ikke slikt at vi ønsker å filme i utlandet. Men finansieringssystemet gjør det nesten umulig å finansiere filmer i et større format i Norge, sier den nordnorske regissøren.

De fikk hjelp med å flytte produksjonen til Norge under pandemien med støtteordninger fra Norsk filminstitutt – til stor glede for Mosli. For først hadde hun fått avslag.

– Det er absurd å reise til andre land og prøve å gjenskape Norge hos dem, sier Cecilie Mosli.

Drømmer om å filme mer i Norge

Filmer og serier som er produsert helt eller delvis i Norge kan få inntil 25 prosent av utgiftene sine i landet refundert, gjennom den såkalte insentivordningen.

The Sunday Times har omtalt Norge som det heteste landet å spille inn storfilmer i akkurat nå, på grunn av denne ordningen. Men da Mosli søkte, fikk hun avslag.

Mosli sier at hun ikke ønsker å kritisere ordningen, men at hun drømme om å filme mer i Norge.

– Det handler også om å rekruttere nye filmarbeidere. Om vi konstant bruker filmarbeidere fra andre land får vi aldri lært opp egne.

Norsk filminstitutt (NFI) sier at alle de norske filmskapere kan søke på insentivordningen, på lik linje med filmskapere fra utlandet. De har nylig evaluert den, og mener den fungerer etter intensjonen.

Avdelingsdirektør i filminstituttet, Lars Løge, sier det er flere filmer enn før som har lagt produksjonen til Norge under pandemien. Men han har ikke tall på hvor mange, fordi flere produksjoner kan ha tilknytning til andre støtteordninger.

Større muligheter for produksjon

Løge er positiv til at Tre nøtter til Askepott-filmen ble flyttet hjem.

Nå lages det nemlig mer film og TV enn noen gang, også her til lands.

Løge tror ikke at bransjen kommer tilbake til slik det var før pandemien. Han mener at det er større muligheter for produksjon nå, enn det var i 2019.

En av årsakene til oppsvinget er at de store internasjonale strømmeaktørene har begynt å lage innhold i Norge.

– Den norske bransjen anerkjennes for å ha ekstremt høyt og attraktivt innhold. Det har ført til en høyt produksjonsvolum i norsk film under pandemien.

Askepott-regissøren mener likevel at det er et paradoks. Hun sier ofte nei til jobber i utlandet for å kunne være mer hjemme.

– Jeg må konstant ut av landet for å lage norske filmer og TV-serier.

Bønn til Kommune-Norge

Den norske TV-serien «Beforeigners» er spilt inn i Norge og Litauen.

Den andre sesongen ble spilt inn under pandemien og de planlagte scenene i Litauen ble flyttet til Norge, sier Ken Arne Brox fra Sørvær i Hasvik.

Han har jobbet i flere produksjonsselskaper. Under innspillingen av Beforeigners jobbet han i Rubicon, nå jobber han som produksjonsleder i film- og TV-selskapet Fenomen.

– Det koster penger å gjøre slikt i Norge. Det koster også å gjøre det i utlandet, men det koster mindre i utlandet.

Han har selv filmet mye i Norge det siste året. I vår spilte han inn den tredje sesongen av NRK-serien «Rådebank». I høst spilte han inn NRK-serien «Vi lover et helvete» i Finnmark.

Han oppfordrer kommuner og fylker som har innspillinger i sine områder om å støtte produksjonene økonomisk.

For noen år siden var Brox på en filminnspilling i Stokmarknes. De fikk 250.000 i støtte fra kommunen som var øremerket kost og losji innad i kommunen, sier han.

– Det er en glimrende løsning. Kommuner og fylker, vær mer på ballen! Det gagner å kunne gjennomføre slike tiltak.

Mangler fagfolk

Tidligere i desember skreiv NRK at det nå mangle flere typer fagfolk i film og TV-bransjen. Lars Løge i Norsk filminstitutt sier at kapasitetsproblemet er et trist utslag av en positiv utvikling.

Brox i Fenomen håper at bransjen klarer å beholde fagfolkene i bransjen også etter pandemien.

– Vi kan ikke gjøre som restaurantnæringen, som sliter med at ansatte drar hjem. Vi kan ikke basere oss på å hente inn utenlandsk arbeidskraft, sier Brox.

Mener produksjonene legges til Oslo

Men selv om flere hentet produksjonene hjem til Norge opplevde Kjetil Jensberg at bookinger hos dem falt.

Han er direktør for FilmCamp, et produksjons- og ressurssenter for film og TV i Målselv kommune.

Da pandemien kom til Norge hadde de fire store, utenlandske prosjekter som skulle på befaring, men som ble avlyst.

– Men FilmCamp er ofte løsningen, ikke utfordringen for noen norske produksjoner, ikke minst under pandemien, sier Jensberg.

Direktøren opplever at mengden norske prosjekter er dalende. Han sier at årsaken er at prosjektene oftere har konsentrert seg rundt i Oslo-området og i utlandet, der mesteparten av kompetansen, utstyr og fagfolk er konsentrert – også nordnorske fagfolk.

Skal øke midler til filmbransjen

I en e-post til NRK skriver Anette Trettebergstuen (Ap), kultur- og likestillingsminister, at de skal styrke den regionale filmsatsinga.

De vil øke produksjonsmidlene til norsk film og gjennomgå insentivordninga, som regulerer hvem som får støtte til å filme i Norge. Målet er å sikre flere produksjoner i Norge.

– Samtidig skal vi nok ha fingeren litt i jorda, den boomen vi ser i produksjon i Norge nå, handler nok først og fremst om en kraftig vekst i produksjon fra strømmetjenestene.

Hun tror også at en økt bruk av tilskudd gitt til utvikling og produksjon under pandemien, er en av årsakene til økt produksjon i Norge.

– Vi må finne en god balanse i virkemidlene her som ivaretar hensynet til både norske og utenlandske produsenter som ønsker å produsere film i Norge. Det er også viktig å rekruttere og utdanne nok fagfolk.