– Selv om de har det samme regelverket, så tolker kommunene det forskjellig. Det er et lottospill, sier Inger Kassig Svenning.
Altaværingen, som også er i sentralstyret i Norges Handikapforbund, har selv 70 timer BPA av kommunen i uken på grunn av en muskelsykdom.
Om hun skulle flytte til en annen kommune, må hun gjennom en helt ny søknadsprosessen for å få BPA der hun skal bo.
– Det nytter ikke at jeg har mitt vedtak på 70 timer. Det har ingenting å si dersom jeg flytter. Jeg må sende inn en ny søknad, og så gjør de en ny vurdering. Da kan jeg ende opp med mindre, det samme eller flere timer, sier Svenning.
For å unngå dette mener hun BPA må styres av staten.
Det får Svenning støtte i av et utvalg som har jobbet for å foreslå forbedringer i BPA-ordningen.
Men helse- og omsorgsministeren er ikke enig.
Inger Kassig Svenning måtte tidligere bruke de fleste BPA-timene sine på å få ryddet vekk snøen utenfor hjemmet sitt.
Foto: May-Helen Simonsen / NRKTo års utredning
I september 2019 satte regjeringen ned et offentlig utvalg for å foreslå forbedringer i BPA-ordningen.
Grunnen var at det var for store forskjeller mellom kommunene, og at mange som brukte ordningen opplevde at den ikke fungerte etter intensjonen, ifølge daværende eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug.
– Et viktig innspill fra brukerne har vært at BPA bør være mer enn en helseordning. Dette tar vi på alvor, og legger som premiss for utvalgets arbeid at BPA skal defineres som et likestillingsverktøy, og ikke bare et helsetilbud, sa Listhaug.
Denne uken kom utredningen, der det foreslås å endre navn fra BPA til SPA og selvstyrt personlig assistanse.
Utvalget foreslår også at man skal ha rett til personlig assistanse på natten selv om man ikke har kontinuerlig behov for det.
For å minske forskjellen mellom kommunene foreslås det en mer samlet og tydelig regulering, samt et nasjonalt kompetansesenter for BPA.
Når det gjelder hvem som skal styre BPA-ordningen, mener flertallet at en statlig ordning vil gi best forutsetninger for reell brukerstyring.
Hele utredningen kan du lese her.
– Historisk mulighet
Blant dem som var med på å skrive utredningen var Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm.
Hun mener den kommunale forankringen av ordningen har gjort det vanskelig å reise og krevende for folk som ønsker å flytte.
– Kommunene tolker også lovverket forskjellig, slik at hvor du bor i landet bestemmer hva slags BPA du får, sier hun.
Ettersom BPA er plassert under helse- og omsorgsloven, er tjenesten i realiteten en helsetjeneste og ikke et likestillingsverktøy, mener hun.
– Vi har fremmet et lovforslag hvor vi gjenskaper ordningen til det den var ment å være. Utvalget hadde en historisk mulighet til å få dette på plass, sier Melstrøm.
Vibeke Marøy Melstrøm tror statsråden vil lytte til utvalget og flytte BPA over til staten.
Foto: Ellen Benedikte Kasnes / NRKVil fortsatt la kommunene styre BPA
Selv om det var en annen regjering som ønsket utredningen, ser helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) på utredningen som viktig for å kunne forbedre BPA-tilbudet.
– Jeg er opptatt av at BPA skal være et verktøy for deltakelse og likestilling. Da må ordningen med BPA forbedres og videreutvikles, og vi må sikre et godt tilbud i hele landet, sier hun.
Statsråden er likevel ikke enig med Melstrøm i at BPA-tilbudet vil bli bedre hvis staten får ansvaret i stedet for kommunene.
Snarere tvert imot:
– Jeg vil heller si at det bidrar til individuell tilrettelegging og at vi kan ta hensyn til lokale behov. Et viktig premiss for utvalgets arbeid var derfor at ordningen fremdeles skulle være et kommunalt ansvar, sier Kjerkol.
I tiden fremover skal Kjerkol og fagfolk i departementet gå grundig gjennom rapporten og anbefalingene de har fått. I 2022 vil de sende sine forslag ut på høring.
Ingvild Kjerkol er glad hun nå får enda mer kunnskap om hvor skoen trykker for dem som berøres av BPA-ordningen.
Foto: Ann-Kristin Mo / NRKSkal være et likestillingsverktøy
Torbjørn Furulund, bransjedirektør i NHO Service og handel, stiller seg bak Kjerkols ønske om å la kommunene fortsette å styre BPA-ordningen.
– Det er ikke uvanlig at det er uenigheter i et utvalg om hva som er den beste løsningen. Som medlem i utvalget har jeg stilt meg bak det mandatet vi fikk, og det var at det skulle være innenfor en kommunal ordning, sier han.
Furulund mener det vil være flere steg i riktig retning hvis man senker timegrensen, myker opp kravene med tanke på langvarige behov, samt sørger for at hvert enkelt menneske får en tilpasset BPA-ordning.
Torbjørn Furulund tror et nasjonalt kompetansesenter for BPA vil gjøre ordningen bedre og være et viktig kompetanseverktøy for kommunene.
Foto: NHO Service og Handel– For få timer
Inger Kassig Svenning savner at politikerne ser på BPA som et likestillingsverktøy.
– BPA skal kunne brukes slik som intensjonen er, og da må det ut av helselovgivningen.
– Vi som funksjonshemmede har ikke bruk for helsehjelp. Vi ønsker bare å være likestilt i samfunnet, sier hun.