Hopp til innhold

Ingen matlagre i nord:– Matsikkerheten er altfor dårlig

Nord-Norge er helt avhengig av matleveranser fra sør, og ved en krise er landsdelen sist i køen for forsyninger. Flere krever nå at det bygges lagre i nord.

Bonde Geir Ove Mannsverk fra Tverrelvdalen i Alta.

Geir Ove Mannsverk er melke- og kjøttbonde i Alta. Han mener Norge har for dårlige beredskapslagre, og at det må bygges flere.

Foto: Hanne Larsen / NRK

– Matsikkerheten er altfor dårlig. Vi har for dårlig beredskapslager, og vi bygger ned for mye landbruksjord. Jeg føler at vi ikke tar situasjonen ordentlig på alvor, sier Geir Ove Mannsverk.

Bonden i Alta mener det haster med å få på plass beredskapslagre for mat i Nord-Norge. I dag finnes det ikke noen slike lagre i landsdelen, etter at de siste ble avviklet i 2003.

Krig, pandemi, radioaktivt nedfall og klimautfordringer – det er mye som kan sette samfunnet i en krisesituasjon. Det kommer frem i en fersk rapport fra Riksrevisjonen.

I verste fall inntreffer flere kriser samtidig.

Les også Har aldri tenkt på eige beredskapslager før no

Komiker Christer Torjussen foran skapet med tørrmat og hermetikk.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sier Norge ikke er godt nok forberedt dersom den internasjonale handelen med mat skulle svikte. Det er i utgangspunktet ikke veldig sannsynlig.

Hvis det likevel skulle skje i dag, er særlig Nord-Norge sårbart.

– Det er litt skummelt å tenke på. Vi burde faktisk bygget mange lagre på forskjellige plasser, spesielt med den situasjonen vi er i nå, med Østen som en solid trussel, sier Mannsverk.

Kan produseres mer

Melke- og kjøttbonden har alltid vært opptatt av lokal matproduksjon. Han har et aldri så lite hjertesukk å komme med til landets politikere.

– Når du snakker med dem, så er de veldig giret på at vi skal ha beredskap, og det er veldig viktig med beredskap. Men samtidig har vi kun bygget ned lagrene de siste årene. Jeg føler at vi heller burde bygget det opp.

Bonde Geir Ove Mannsverk fra Tverrelvdalen i Alta.

Bonde Geir Ove Mannsverk har 60 melkekyr og 200 storfe totalt på gården sin i Alta. I tillegg har han noen sauer og utegriser.

Foto: Hanne Larsen / NRK

Han mener Norge bør styrke landbruket og få flere gårder, fremfor å legge dem ned.

Ifølge rapporten er rundt 60 prosent av all maten vi spiser, enten importert eller produsert med importerte fôrråvarer. Både husdyrnæringen og oppdrettsnæringen kjøper fôr fra utlandet.

– Vi har potensial til å lage mye mer norsk korn, og vi har potensial til å produsere mer enn vi trenger, slik at vi kan få et lager på det. Det er utrolig viktig å produsere kjøtt og melk i distriktene, og korn der vi har forhold til å gjøre det, sier Mannsverk.

Les også Riksrevisjonen kritiserer at matjord blir bygd ned

Gravemaskin i Tingvellier nasjonalpark

– Sist i forsyningskjeden

Ronny Schjelderup er beredskapsdirektør hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Han bekrefter at all mat må komme langveisfra om det skulle oppstå en krise.

– Vi ligger sist i forsyningskjeden, og det er klart at vi er sårbare om forsyningssikkerheten brytes, sier Schjelderup.

Han viser da særlig til området Nord-Troms og Finnmark.

Ronny Schjelderup

Ronny Schjelderup er beredskapsdirektør hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Han sier Nord-Norge er sist i forsyningskjeden.

Foto: Marius Fiskum / Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Med Russlands fullskala invasjon av Ukraina for snart to år siden som bakteppe, er beredskapsdirektøren klar på at kriser kan oppstå nærmest over natten.

– Det viser at ting skjer brått og uventet. Alt vi kan få på plass av løsninger som bidrar til styrket samfunnssikkerhet og beredskap, er å foretrekke.

Han får støtte av Elisabeth Vik Aspaker, statsforvalter i Troms og Finnmark.

– Det er viktig først og fremst for oss som bor her. Men i en krisesituasjon skal også Forsvaret få matforsyning fra sivil side.

Hun sier det vil være svært viktig at fylket kan stille opp med det som kreves i en situasjon hvor forsyningslinjene ikke fungerer normalt.

Nærings- og fiskeridepartementet skriver til NRK at de av sikkerhetsmessige årsaker ikke kan gå ut med hvor matlagrene er lokalisert.

Heller ikke hvor langt nord det nordligste er.

Tas på alvor

Også kommunene i Nord-Norge er opptatt av å få på plass beredskapslagre.

Alta-ordfører og leder i Vest-Finnmark rådet, Monica Nielsen (Ap), viser til hvordan koronapandemien rammet landsdelen.

– Da grensene ble stengt, måtte vi berges med det vi hadde her, sier Nielsen.

Hun var nylig på besøk hos forsvarsministeren, der temaet ble tatt opp.

– Mitt inntrykk er at det tas på alvor, men det er viktig at det skjer noe raskt.

Monica Nielsen, ordfører i Alta kommune

Alta-ordfører Monica Nielsen sier det er viktig å få beredskapslager i Finnmark. Hennes inntrykk er at matsikkerhet tas på alvor av Stortinget.

Foto: JO HERMSTAD TRONSEN / NRK

– Gi gass

Bonde Geir Over Mannsverk påpeker at Norge ved en krise kun har det som er i butikkene og i fjøsene omkring i landet.

– Når butikkene er tomme, må vi begynne å tære på fjøsene. Vi kan produsere melk, men da må vi også ha lager av kraftfôr og fôrmidler. Det er en viktig vei å gå.

– Hvor raskt mener du at vi bør få opp beredskapslagre for Nord-Norge sin del?

– Vi er mange år på etterskudd, så det er bare å gi gass. Vi må begynne allerede i dag.

Les også Mener det er for sent: – Veldig bekymret

Ein mann, Geir Paulsen, held eit kornaks i hendene. Nærbilete av akset. Under og bak han ser vi ein heil åker med hausteklart korn.