– Jeg vil nærmest kalle det det for den nasjonale skoleskammen, sier Marius Chramer.
Han er leder for Foreldreutvalget for grunnskolen - et slags nasjonalt FAU, om du vil.
Han får historier fra hele landet om falleferdige skolebygg, for varme eller kalde klasserom, skoler uten uteområder eller med mugg i veggene.
– Det er både uverdig og uforsvarlig for oss som nasjon, sier han om forholdene ved norske skoler.
Før han ble hele Norges FAU-leder, leda han et FAU i Tromsø. Han mente forholdene ved skolen var for dårlige. Men at det sto dårlig til over hele landet, overraska ham.
– Det gjør oss veldig bekymra at loven brytes i så stor utstrekning som det gjøres, sier han.
Marius Chramer er leder for Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG).
Foto: Sofie Retterstøl Olaisen / NRK8 av 10 bryter loven
For det finnes et lovverk.
Helt siden 1996 har Norge hatt en forskrift om miljøretta helsevern i barnehage og skole. Den stiller krav til blant annet utearealer, lokaler, luftkvalitet inne, renhold og smittevern.
Målet var å lovfeste krav til arbeidsmiljøet på norske skoler. Men flere rapporter viser at det ikke følges opp.
- Fire av ti skoler er ikke godkjente, ifølge tilsyn fra Arbeidstilsynet de siste ti årene.
- I 2019 så fylkesmennene på hvordan kommunene følger opp regelverket. Da Helsetilsynet oppsummerte deres funn året etter, fant de blant annet at 8 av 10 kommuner bryter reglene.
Nå må staten ta grep, mener Barneombudet.
Seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen hos Barneombudet mener myndighetene ikke kan overse de dårlige forholdene i norske skoler mer.
Foto: Pressefoto– Vi kan ikke sitte og se på at skolene er sånn som de er lenger, sier seniorrådgiver Kjersti Botnan Larsen i ombudet.
Ingen oversikt
I desember skrev NRK om Ellingsrud skole, der det er så dårlig inneklima at vinduene går opp flere ganger om dagen. Også midt på vinteren.
Skolen er en av 32 i Oslo som ikke er godkjent etter forskriften som skal sikre gode arbeidsforhold.
Hvor mange skoler det gjelder over hele landet, vet ingen. Det finnes ingen sentral oversikt.
Fram til 2015 ba Helsedirektoratet kommunene melde inn. Da var tallet på elever som går på ikke-godkjente skoler over 230.000.
– Det er uakseptabelt at vi ser år ut og år inn at norske skoler ikke oppfyller kravene til miljøretta helsevern. Det kan jo gå utover både elevenes helse, trivsel og læring, sier Larsen.
Bukken og havresekken
Så hvorfor skjer det ingenting?
Grunnen er enkel, tror foreldreutvalget og Barneombudet: det er kommunene selv som skal føre tilsyn. Med seg selv, som skoleeiere.
For det er også de som må betale bøter for avvik, og vedlikeholde skolene.
– Dessverre ser det ut til at dagens system er bukken og havresekken, sier Larsen i Barneombudet.
I 2020 slo Helsetilsynet alarm. De gikk gjennom rapporter fra Statsforvaltere over hele landet, som i 2019 undersøkte hvordan kommunene fulgte opp ansvaret sitt.
Resultatet var nedslående. En fjerdedel av kommunene sjekker ikke om skolene følger regelverket i det hele tatt. Og rundt halvparten har tilsyn for sjelden.
I tillegg viste rapporten blant annet at mange kommuner ikke følger opp tilsyn. Noen har ingen oversikt over hvor de har vært på tilsyn.
Krever handling
Barneombudet ber nå regjeringa gripe inn.
– Det vi mener må på plass er tydelig krav til hva det vil si at en skole er helsemessig tilfredsstillende. I dag er det altfor vagt, mener Larsen.
– Og så må vi ha ordentlig systematikk og struktur og krav til skoleeierne på hvordan de skal vurdere det. Så må vi ha et system for at noen følger med på om de gjør det.
De mener Statsforvalteren må kunne pålegge kommunene å ordne opp. I stedet for at kommunene selv må følge opp avvik og brudd.
Regjeringa kan begynne med å endre forskriften, slik den forrige regjeringa begynte arbeidet med for to år siden, mener Larsen.
De ville blant annet sette en begrensning på hvor lenge godkjenningene varer. Det finnes ikke i dag.
Den ny forskriften er forsinka, ifølge regjeringa. Se deres svar nederst i saken.
Må penger til
Foreldreutvalget er enig i at noe må gjøres med ansvaret. De etterlyser et nasjonalt organ, som har ansvaret for å kartlegge tilstanden ved norske skoler. Og for å føre tilsyn.
Og, ikke minst: de vil ha penger på bordet.
– Vi tror at man må få noen ekstraordinære finansieringspakker på plass, som gjør kommunene i stand til å håndtere dette, sier Chramer.
For eksempel vil de ha en ordning der kommunene kan ta opp rentefrie lån for å rehabilitere skolebygg, og bygge nye. En slik ordning fantes fram til 2017, så ble den avskaffa.
Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet.
Foto: Esten Borgos, Borgos Foto ASLovendring forsinka
Helsedepartementet skriver i en e-post til NRK at lovendringene Barneombudet etterlyser er forsinka på grunn av pandemien.
– Men vi legger opp til at det skal vedtas endringer i forskriften slik at de kan tre i kraft 1. juli 2022, sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap).
NRK har også spurt om regjeringa vurderer å endre dagens system for oppfølging av forskriften, for eksempel ved å flytte ansvaret til Statsforvalteren.
De svarer at det i høringa for den nye loven ikke ble foreslått å flytte ansvaret.
– Det ble videre foreslått at tilsynet fortsatt skulle være risikobasert.
Ellers viser regjeringa til at kommunene er skoleeiere og har ansvar for å følge opp forskriften.
