Longyearbyens 2400 innbyggere sørger hvert år for å slippe ut like mye mikrofiber i havet som renseanlegget til 1,3 millioner mennesker i metropolen Vancouver, ifølge en ny studie.
De små samfunnene i Arktis, der miljøet er særlig sårbart, er en stor kilde til denne typen fremmede partikler.
Det viser forskning som er gjort i Adventfjorden utenfor Longyearbyen.
Norsk institutt for luftforskning, Akvaplan-niva og Havforskningsinstituttet har sett på hvor mye mikrofiber som finnes i avløpsvannet.
Grunnen til at Longyearbyen slipper ut like mye mikrofiber som en av Canadas største byer, er at avløpsvannet slippes så å si rett ut i havet.
I tillegg brukes det mer turklær i den lille byen, sammenlignet med andre steder i landet, forklarer en av forskerne bak studien.
Mikrofiberne forskerne har sett på er fibre opp til fem millimeter lange, og kommer blant annet fra klær laget av kunststoffer som akryl og polyester.
Foto: Fabian Ubeda / NRKSyntetiske turklær
– Disse plaggene er som regel syntetiske, som for eksempel fleece. Vi vet at dette bidrar mye til mikrofibre som slippes ut, sier Jan Sundet i Havforskningsinstituttet.
Han mener at vi kan løse mye av problemene ved å vaske klær sjeldnere og investere i klær av naturlig materiale, som for eksempel bomull og ull.
Sundet forklarer at det er vanskelig å vite hva slags konsekvenser disse utslippene har på havet, fordi det finnes lite dokumentasjon.
Men, Claudia Halsband ved Akvaplan-niva, forteller at de er bekymret for at fisk og andre organismer i havet kan få i seg mikrofibre, i likhet med mikroplast.
Studien som er gjort i Longyearbyen, peker på at deler av problemet ligger i infrastrukturen.
Claudia Halsband forteller at potensialet for skade på det arktiske miljøet er høyt.
Foto: Fabian Ubeda / NRKAvløpsvann rett i havet
At avløpsvannet ikke blir renset på en god nok måte gjelder i store deler av Norge. Men det skjer særlig i nord og på Svalbard, ifølge studien.
De aller fleste store byer har renseanlegg som kan forhindre mye av utslippet fra mikrofiber. For eksempel i Vancouver, som forskerne har brukt som sammenligningsgrunnlag.
Ett enkelt par med olabukser slipper fra seg rundt 56.000 mikrofibre per vask.
Og mange av disse ørsmå fibrene havner i havet etter en runde i vaskemaskinen og avløpet.
– Denne type plast og fiber bruker lang tid på å brytes ned. I nord spesielt er det mange næringer som er avhengig av at økosystemet i havet er intakt. Derfor er det bekymringsfullt, sier Halsband.
Hun håper studien kan bidra til å øke fokus på behovet for bedre infrastruktur i små samfunn og sårbare områder.
I 2019 tok Erna Solberg til orde for filter mot mikroplast i vaskemaskinene.
Investerer i nytt renseanlegg
Senioringeniør ved Longyearbyen lokalstyre Ola Toftdahl, mener teknologien for å forhindre utslipp ikke finnes.
I tillegg til å følge dagens krav og lovgivning, fokuserer de derfor på det de kan gjøre noe med, nemlig å skape bevissthet hos befolkningen.
Samtidig ønsker han ny teknologi velkommen og kan fortelle at Longyearbyen er i gang med å oppgradere renseanlegget i byen.
Til høsten vil flere partikler fanges opp og stoppes før de slippes ut i Adventfjorden.
Likevel er det snakk om partikler av en viss størrelse som ikke er beregna for å forhindre utslipp av mikrofiber, slik forskerne har sett på.
Forskeren fra Akvaplan-niva mener nytt renseanlegg er et skritt i riktig retning.
– Det er bra at man ser på løsninger. Også kan man se om man kan forbedre det mer etterhvert, sier Halsband.
Lette mikrofibre føres ut av Adventfjorden ganske raskt, i løpet av timer eller dager, mens tyngre fibre blir igjen i fjorden og hoper seg opp nær sjøbunnen.
Foto: Torgeir Skeie / NRK
