I stortingsvalget kjemper partiene om 169 seter på Stortinget. 150 av disse kalles distriktsmandat, og 19 er bonuspersoner, såkalte utjevningsmandat.
Distriktsmandater og utjevningsmandater er likeverdige plasser i Stortinget, men de fordeles på ulikt vis. Distriktsmandatene fordeles etter hvor mange stemmer partiet får i fylket, mens utjevningsmandatene fordeles på bakgrunn av hvor mange stemmer partiene får på landsbasis.
Venstrepolitiker og Stipendiat i statsvitenskap ved UiT, Jonas Stein, sier det er vanskelig å forutsi hvem som får utjevningsmandatet i Troms.
Foto: Tromsø kommuneMer rettferdig
– Fordelingen av utjevningsmandat er ei ordning som skal sikre at Stortinget ser proporsjonalt ut, slik velgerne har sagt det skal se ut, samlet sett, i hele landet, forteller stipendiat i statsvitenskap ved UiT – Norges arktiske universitet, Jonas Stein.
– Utjevningsmandatene bidrar til at valgordninga blir mer rettferdig, og at man tar hensyn til alle stemmene i hele landet, forklarer han.
For å få et slik mandat må partiene få fire prosent av stemmene på landsbasis. Det er denne grensen vi kaller sperregrensa.
P3s Ronny Brede Aase forklarer hvordan det norske valgsystemet fungerer. Videoen er fra 2013.
Uforutsigbart
De små partiene får flere mandater dersom de passerer det magiske firetallet. Derfor er det knyttet stor spenning til hvorvidt de kommer over sperregrensa, eller under.
I Troms skal det velges totalt seks stortingsrepresentanter, herav fem distriktsmandat og ett utjevningsmandat.
Stein forteller at det er vanskelig å forutsi fordelinga av utjevningsmandatene.
– Det henger sammen med hvordan fordelinga skjer nasjonalt, og hvilke partier som får utjevningsmandat. Det er enkelt å forutsi hvor mange utjevningsmandater hvert parti skal ha, men det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvor utjevningsmandatene kommer.
