Ørjan kjører snøskuter kun for å herje: – Jeg kalkulerer med en årlig bot på 12.000 kroner

– Jeg har skuter kun for å herje. Jeg kjører i skog og i bakker for å teste skuteren. Jeg vet at det er ulovlig og at jeg risikerer bot. Så jeg kalkulerer på en måte med at jeg får en årlig bot på 12.000 kroner, sier Ørjan Digre.

33-åringen fra Alta i Finnmark er ikke alene om å like å teste kreftene på snøskuteren. I store deler av landets nordligste fylke er kjøring utenfor lovlig løype og tullkjøring med snøskutere utbredt.

Fløy over hyttetaket

I Finnmarks største hyttefelt Bollo, i Alta kommune, har man i årtier vært plaget med skutere som herjer rundt hyttene. I år er det dem som mener at det har vært ekstra ille.

– Det kan ikke beskrives hvordan det har blitt. Unge gutter kommer i 160 km/t langs hytteveien, sier en mannlig hytteeier, som ikke vil ha navnet sitt på trykk.

Turid Ek har hatt hytte i feltet i over tjue år. Hun tåler normal skuterkjøring, men mener skutrene i dag er mer i lufta enn på bakken. For henne var begeret fullt da hun i påsken så en skuter flyve over taket på nabohytta.

– Jeg våknet en morgen og så at de hadde bygget et hopp foran hytteveggen. Og like etter kom en skuter gjennom lufta over hyttetaket. Da synes jeg det var nok. Jeg gikk bort og snakket med dem, og det skal sies: Det ble stilt etterpå, sier Ek.

Hytteeieren som fløy over taket med skuteren sier til NRK at han ikke kjenner seg igjen i karakteristikken av området.

– Det er selvsagt mye trafikk i området og det er noe man må godta og respektere. Det er som å legge seg å sove ved siden av et togspor, for så å klage på støy når toget passerer, sier han.

Økning overalt

– Bollo har vært et humlebol i årevis, sier Rune Somby i Statens Naturoppsyn i Finnmark.

Han sier at både de og reinpolitiet har vært mye i området gjennom årene, men at problemet henger ved. Og det er ikke bare her at man gir blaffen i lovverket.

– Vi ser en økning av kjøring utenfor løype både i tilknytning til hyttefelt og i tilknytning til løypenettet, i skoglier og i bakker. Vi ser også barneskuterspor. Noen tror kanskje det er lov å kjøre barneskuter, men det er ikke lov utenfor godkjente motocrossbaner, sier Somby.

I motorferdselslovens paragraf 8 heter det:

«Motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker.»

– Jeg tror mange faktisk ikke er klar over at det ikke er lov å forstyrre andre unødig med motorstøy, sier han.

Bedre blir det ikke av at flere ungdommer i Finnmark monterer ulovlige effektanlegg på snøskuterne, slik at de avgir en inntrengende høy lyd.

Økende problem i sør

Plagsom støy fra snøskutere er ikke lenger et fenomen kun forbeholdt Nord-Norge, hvor skutertettheten er størst. Etter at det i 2015 ble åpnet opp for rekreasjonsløyper over hele landet, har stillheten måttet vike, også i fjellområder i Sør-Norge.

– I år har vi tatt flere som kjører ulovlig enn tidligere, så utviklingen går i feil retning, sier trafikkoordinator i Sør-Øst politidistrikt, Nils Anders Bruun.

Dette står i kontrast til det Arve Lønnum i Snøscooterimportørenes forening uttalte til NRK nylig om at det hersker fred og fordragelighet i sør etter at rekreasjonsløypene kom.

En hytteeier i Ål i Hallingdal sier til NRK at han registrerer skuterkjøring av barn helt ned i 12-årsalderen. Bruun bekrefter at flere av kjørerne er unge.

– Det er helt klart et foreldreansvar her. Men i noen tilfeller virker det ikke som om de bryr seg, sier han.

Flere politiske partier ønsker å liberalisere motorferdselloven. Både Senterpartiet og Frp vil også gi kommunene full råderett i disse spørsmålene. Bruun frykter at en verdi som stillhet i friluftsområder settes i spill.

– Ja, både for mennesker, men og rein og annet dyreliv er dette bekymringsfullt, sier han.

Friluftslivet skulle ivaretas

Naturvernforbundet mener myndighetene har kjørt fra egne løfter, som ble gitt da det ble åpnet opp for rekreasjonsløyper i hele landet.

Christian Børs Lind, rådgiver i Naturvernforbundet, sier at da endringen i motorferdsellovem kom, var det under forutsetning at dette ikke skulle gå utover friluftsliv og naturmangfold.

– Friluftsliv skulle i henhold til loven ivaretas spesielt. Vi kan dokumentere at virkningen er blitt stikk motsatt. Vi har lest evalueringene og ut fra oppgitte data ser vi at tre av fire snøskuterkommuner har lagt løyper i viktige og/eller i svært viktige friluftsområder, sier Lind.

Erik Tangstad Kirkvold, i Snøscooterklubbenes Fellesråd mener media fokuserer for mye på ytterpunktene.

– Det store flertallet ønsker å kjøre i ordnede former, men for de som ønsker mer frikjøring så er det et politisk spørsmål. Jeg mener at kommunene bør få sjølråderetten. De kjenner sine områder og vet hvor det tåles skutertrafikk og ikke, sier han.

Egne friområder

Ørjan Digre i Alta ønsker ikke å forstyrre andre med sin oppførsel.

– Når det er skiløpere i området styrer jeg og kameratene mine unna. Vi skjønner folk som vil ha det stille i naturen, sier han.

Men Digre ønsker aksept for at det han driver med også er friluftsliv.

– For meg er det frihet å kunne kjøre opp på en høyde og skue utover. Og jeg mener det er plass til alle. Når jeg kjører utenfor løype ser jeg nesten aldri en eneste skiløper, sier han.

– Vil du ha frislipp?

– Nei, men jeg mener at det burde vært egne områder der man kunne herje og teste. Da ville selvjustisen blitt bedre, sier han.

Nils Anders Bruun i politiet tror ikke friområder er noen simsalabim-løsning.

– Nei. Etter en stund vil de være lei av dette området også. Jeg tenker at holdningsarbeid og flere kontroller må til. Men selv om bøtene er høye, er de tydeligvis ikke høye nok til å virke avskrekkende, vedgår han.

Jan Ole Parken er far til Ørjan Digre. Han mener voksne må ta ansvar ved å snakke med ungdommer som gjør livet surt for andre.

– Hvordan skal de ellers vite at det de gjør er til plage for andre, sier han.

• Fylket har mer skuterløype enn bilvei: – Enda er ikke folk fornøyde