Politisk plattform for Troms: Vil beholde alle videregående skoler

Det viktigste satsingsområdet for Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet de Grønne blir å sikrer at flere i Troms fullfører videregående utdanning.

– Vi er opptatt av at alle skolesteder skal bestå, og at vi skal utvikle et fleksibelt utdanningstilbud. Jeg kan ikke forskuttere for framtidas linjetilbud. Men vi trenger et mer variert og styrket tilbud i hele Troms, sier fylkesordfører Kristina Torbergsen (Ap).

Prioriterer unge

Hun sier at skoletilbudet også må tilpasses behovet næringslivet i fylket har.

Den politiske plattformen har fått tittelen «Et kraftfullt Troms», og beskriver hvilke politiske saker som blir de viktigste i fylkeskommunen de neste fire årene.

Den viktigste saken samarbeidspartiene ønsker å arbeide med, er å sikre at flere vil bo og etablere seg i Troms.

– Jeg vil alltid prioritere tiltak som gjør at flere kan bo og etablere seg i Troms. Da må vi rette tiltak inn mot de unge. Da er det klart at det er viktig at vi hele tida tenker over at det skal være et godt skoletilbud, sier hun.

To andre satsingspunkt er at fylkesveiene blir rustet opp, og at næringslivet får stabile og forutsigbare rammevilkår.

– Vi må styrke samferdsel i Troms, og er glade for at vi skal jobbe videre med Ullsfjordforbindelsen de neste årene. Å utvikle primærnæringene er også en av bærebjelkene for utviklingen for Troms, sier Nils Einar Samuelsen (KrF).

Nord-Norgebanen er et annet stikkord når man kommer til samferdsel.

– I plattformen er vi tydelige på at vi skal jobbe for realisering av jernbane til Troms, sier Irene Dahl (V).

Vil desentralisere arbeidsplasser

Troms skal ved årsskiftet gjenoppstå som fylke etter oppsplittinga av Troms og Finnmark.

– Troms skal vokse for framtida, sier fylkesvaraordfører Benjamin Furuly (H).

Samarbeidspartiene ønsker å flytte flere arbeidsplasser rundt om i fylket.

– Vi er opptatt av å ta hele Troms i bruk. Vi skal virkelig sette Troms på dagsordenen, sier Torbergsen.

Det nye fylket går vekk fra å bli styrt av et fylkesråd, og går over til formannskapsmodell som styringsform.

– Betyr det at byråkratene får mer å si?

– Vi skal gjøre vårt gjennom det politiske arbeidet til at det er det politiske systemet som gjør vedtak. Vi skal sørge for at det følges opp. Nå gjelder det å få politikken satt ut i livet. Det er vi veldig klar for, sier hun.