Tillitsvalgt om sammenslåingen: – De ansatte er utslitt

– Vi klarer ikke å jobbe fire år til med dette hengende over oss. Det går ikke. Da tror jeg alle som jobber i fylkesadministrasjonen blir borte, sier Hege Ryeng.

Ryeng er hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Troms og Finnmark. To og et halvt år inn i «tvangsekteskapet», sier Ryeng at de ansatte er utslitte.

– Det er mange som signaliserer at det har vært tøft og at man ønsker å søke seg bort.

Vanskelig å samarbeide

Ryeng sier at en av utfordringene med sammenslåingen er forskjeller på hvordan man for eksempel drifter videregående skoler i Troms og Finnmark.

– Man gjorde det på én måte i Troms, og én annen måte i Finnmark. Og med sammenslåingen, opplevde jeg som hovedtillitsvalgt at man måtte begynne helt på nytt.

Ryeng sier at de store geografiske avstandene i fylkeskommunen, også har gjort sammenslåingen vanskelig. Med eller uten korona, skulle dialogen hovedsakelig foregå digitalt.

– Fysiske treffpunkter ville gjort relasjonsbyggingen mye enklere, sier hun.

– En mental spagat

Fra start har det vært klart at fylkesrådet skulle jobbe for en oppdeling av Troms og Finnmark. Samtidig har administrasjonen måtte jobbe for å tilby gode tjenester for innbyggerne. Fylkesdirektør Stein Ovesen sier det har vært utfordrende.

I januar ba fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) fylkesdirektøren om en utredning av hva som måtte gjøres i forkant av en eventuell oppdeling.

– Det gjorde noe med hodene til folk. Det ble en omstilling fra at man lenge har jobbet for en sammenslåing, til at det kanskje blir en oppdeling, sier Ovesen.

Han sier at det skaper frustrasjon og forvirring blant de ansatte.

– Det å stå i en sånn mental spagat, det er slitsomt.

• Erna Solberg refser lokalpolitikere i Troms og Finnmark

– Selvforskyldt

Den mentale spagaten som fylkesdirektøren beskriver er selvforskyldt, mener politisk redaktør i avisa Nordlys.

– De har altså beslutta å ikke iverksette Stortingets vedtak om å slå sammen fylkene og dermed har det blitt en forferdelig situasjon for de ansatte. Så det her er jo selvforskyldt, sier Skjalg Fjellheim.

Han forklarer at de ansatte ikke har fått lov til å gjøre oppgavene sine- som er å utvikle samfunnet på vegne av innbyggerne i fylket.

– Det savner sidestykke i norsk politikk. I praksis har man drevet en form for sivil ulydighet mot et stortingsvedtak. Man har ikke hatt tid til å vente til et nytt storting trer sammen til høsten for å formelt beslutte en reversering, sier Fjellheim.

• Solberg mener omkamp om fylkessammenslåing er skadelig

En reversering vil også kreve ressurser

– Vi i Høyre ønsker ikke en reversering av sammenslåingen, sier gruppeleder Christine Killie i Troms og Finnmark.

Hun mener det er på tide å legge diskusjonen død, og at man nå må jobbe for å bygge samarbeidet.

– Det har vært to krevende år siden sammenslåingen. Etter vedtaket om sammenslåingen har man holdt de ansatte veldig lenge i en uholdbar situasjon der man blir stående i omstilling altfor lenge, sier Killie.

Hun håper at stortingsvalget i september vil gi en endelig avklaring på om Troms og Finnmark skal splittes eller ikke.

– Det at man bruker så mange år på å diskutere struktur i stedet for felles strategier og fremtiden, gjør at vi har kommet bakpå i forhold til de andre fylkene som har grepet det her mulighetsrommet og sett fremover, sier Killie.

Hun er bekymret for at en oppdeling av fylkeskommunen vil kreve ressurser som ellers kunne ha gått til eksempelvis utvikling av videregående skoler.