Helseforetak i økonomisk krise – pengene fortsetter å renne ut

Helse Nord er i økonomisk krise.

Hovedårsaken er mye høyere bemanning enn før pandemien.

– Det er alvorlig, og det har vi sett over lang tid. Det trenger vi ikke gjenta. Men det som er alvorlig er at det tar for lang tid å omstille oss, sier styreleder, Renate Larsen.

I dag har Helse Nord mer enn 1400 flere ansatte enn det de hadde før pandemien. Målet er nå å redusere antall ansatte med om lag 570.

– Dette er viktig for å få kontroll på økonomien, sier fungerende administrerende direktør, Hilde Rolandsen.

I tillegg har de hatt høyere kostnader til innleie av vikarer fra vikarbyrå. I fjor brukte helseforetaket 415 millioner kroner på dette.

Flere fagorganisasjoner har tidligere slått alarm om den dyre vikarbruken.

Men samlet sett har ikke Helse Nord klart å redusere denne utgiftsposten i tilstrekkelig grad.

– Det er vanskelig. Det er en kjensgjerning at det er en utfordring med bemanning på enkelte områder, sier Larsen.

– Vi mangler spesialsykepleiere og enkelte legespesialister, samtidig som vi kanskje må trekke ned noen plasser.

Til tross for at helseforetaket har iverksatt en rekke tiltak, har de ikke klart å bedre de økonomiske prognosene nevneverdig.

Tidligere i år var det ventet at Helse Nord ville bruke 500 millioner mer enn det som var budsjettert.

På styremøtet onsdag kom det frem at de nye prognosene for overforbruk er 850 millioner kroner.

Et samlet styret virket å være enig i at situasjonen er alvorlig og at det kreves lagarbeid og konstruktivt samarbeid fremover for å bedre situasjonen.

Endring i ledelsen

Tidligere i år gikk administrerende direktør Cecilie Daae av som øverste leder i Helse Nord.

Marit Lind ble onsdag konstituert som administrerende direktør i Helse Nord. Lind skal fungere til ny sjef for er på plass neste år.

Styret peker på at kontroll på økonomi og omstilling i helseforetaket blir de viktigste arbeidsoppgavene for den nye sjefen.

Lind kommer fra jobben som viseadministrerende direktør ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Hun har fått i bestilling fra styret å styrke foretaket med nødvendige fagressurser i omstillingsarbeidet i sin periode.

Skal se nærmere på oppgavedeling

Helseminister Ingvild Kjerkol har krevd at Helse Nord tar et kraftig tak i de økonomiske problemene.

Hun har bedt styret om å vurdere å endre funksjons- og oppgavedeling i det regionale helseforetaket.

Hvordan dette kan løses skal den nye administrerende direktøren legge frem på de kommende styremøtene.

Styremedlem, Rune Rafaelsen, er klar på at Helse Nord ikke har klart å levere gode nok spesialisthelsetjenester, og tror noe av årsaken handler om geografisk plassering.

– Man kan selvfølgelig si at det er forferdelig dårlig ledelse fra Helse Nord som gjør at vi går med så dramatiske underskudd, men jeg er ikke sikker på at det er hele årsaken, sier han.

– Men det blir spennende å se hvordan styret håndtere dette når vi får forslagene. Det kommer til å bli krevende.

Rafaelsen viser til at det fra administrasjonens side ikke blir lagt skjul på at det blir krevende økonomisk også fremover.

– Jeg mener det er fornuftig å stille spørsmålet om vi i stand til å levere likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Nord-Norge, sier han.

Rafaelsens betraktninger fikk ingen umiddelbare motstemmer blant de øvrige styremedlemmene.

– Jeg opplever at det er samstemt rundt dette bordet om at vi må stille det spørsmålet, så må vi ha den kunnskapen som skal til for å konkludere, sier styreleder Renate Larsen.