Helse Nord brukte 415 millioner på vikarer i 2021- nær dobling fra før pandemien

Hopp til innhold

– Det er grunn til bekymring, og det er derfor vi for lenge siden har trykt på den store røde knappen, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund.

– Situasjonen er alvorlig, og vi har brukt nord som et eksempel på hvor det er verst.

Helse Nord sliter med enorme underskudd, og på styremøtet i september i 2021, som ble strømmet, uttrykte ledelsen dyp bekymring over situasjonen.

En av årsakene til den økonomiske krisen er lønns- og vikarutgiftene. Verst stilt er Nordlandssykehuset og Finnmarkssykehuset.

I Nordlandssykehuset har utgiftene til innleie økt fra 57 millioner i 2017, til 143 millioner i 2021. Tallene for Finnmarkssykehuset viser en økning i samme periode fra 37 millioner til 100 millioner.

Altså en nær tredobling begge steder.

– Ingen ansatte må gå i Finnmark

I Nordlandssykehuset har administrasjonen foreslått å kutte 257 årsverk for å komme i balanse, slik NRK har skrevet tidligere.

For Finnmarkssykehusets del skal de ansatte foreløpig sitte trygt.

– Det er ingen som skal sies opp, sa direktør Siri Tau Ursin, i Finnmarkssykehusets styremøte i september.

Personalleder i Finnmarkssykehuset, Kenneth Grav, sier at det er to hovedårsaker til den høye vikarbruken. Det ene er sykefraværet og det andre er mangel på arbeidskraft. Målet er et sykefravær på 7,5 prosent, men grunnet pandemien har dette tallet ligget høyere.

– I 2021 lå det på 9,17 prosent og det utgjør 32.000 dagsverk. Så mye av innleien går til å dekke opp dette, sier Grav.

Svenskene blir hjemme

Ifølge Grav mangler det både radiologer, indremedisinere og psykiatere.

– Her har vi hatt problemer over flere år. Selv ved tredjegangs utlysninger har vi ikke lyktes. Dette er ikke noe Finnmarkssykehuset er alene om, men kanskje merker vi i distriktene effekten raskest, mener han.

Jakten på personell har ikke blitt enklere under pandemien, og i tillegg har man opplevd svikt fra de nordiske landene, der lønningene til helsepersonell har gått opp, ifølge Grav.

– Dermed blir det ikke like attraktivt for disse å komme til Norge for å jobbe, sier han.

Må ha lokale folk

Finnmarkssykehuset har satt av 7 millioner for 2022 til et rekrutteringsarbeid som skal gå over fem år. Beløpet etter det første året settes til 5 millioner årlig.

– Det å utdanne eget personell må være løsningen for Finnmark, sier personallederen.

Rekruttering har man jobbet med i flere år den såkalte Finnmarksmodellen. I det ligger at 12 legestudenter skal ta de to siste studieårene i Finnmark. Målet er å beholde dem etterpå.

– Vi har akkurat kartlagt hvor mange vi har utdannet via Finnmarksmodellen de siste årene, som har blitt værende. Det viser seg at 16 av 32 har blitt værende. Altså nær 50 prosent, sier Grav.

Men det er ikke bare leger som trengs. Sykepleiermangelen er et faktum og vil forverre seg. Sykepleierforbundet anslår at det vil mangle 28.000 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre innen 2035.

Regjeringen ga før jul klarsignal om at de øker opptaket med 500 nye sykepleierplasser i 2022.

– Dette er bra, men vi må ikke glemme praksisplassene. For de mangler i dag, påpeker Sverresdatter Larsen.

Å utdanne personell er ingen kvikk fiks og både sykepleierforbundet og legeforeningen mener myndighetene må ta mer ansvar. Regjeringen har styrket budsjettet med 700 millioner til sykehusene for 2022.

– Dette er langt fra nok til å løse alle utfordringene, sier Larsen i sykepleierforbundet.

Frykter helsetjenesten skal rakne

– Jeg er bekymret for den offentlige helsetjenesten, sier Kristin Kornelia Utne, leder i Yngre legers forening.

Hun mener roten til mange av problemene ligger i måten sykehusene styres på. Foretaksmodellen ble opprettet i 2001 av Arbeiderpartiet, med støtte fra Høyre og Frp.

I dag er spesialisthelsetjenesten underlagt helseforetakene, som ledes av profesjonelle styrer.

– Politikerne har fraskrevet seg alt ansvaret og jeg mener vi må se på alternativer for foretaksmodellen, sier Utne.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap, skriver i en e-post til NRK at regjeringen har forpliktet seg i Hurdalsplattformen til å utrede helseforetaksmodellen, samt se på styringen av sykehusene.

– Regjeringen er opptatt av at fagfolk skal bli lyttet til og vil sørge for at partene i arbeidslivet er representert i denne utredningen, kommenterer Bekeng.

Når det gjelder den økonomiske krisen som Helse Nord står i, kan imidlertid ikke foretaket vente seg noen ekstraordinær hjelp.

– Det er styret i Helse Nord som er ansvarlig for at virksomheten drives innenfor de økonomiske rammene som regionen har. Vi er kjent med at Helse Nord jobber med å analysere årsakene til den økonomiske situasjonen, skriver statssekretæren.