– Vi må ta i bruk ordet krise.
Ordene kommer fra styreleder Roald Linaker ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Stemningen var alvorstynget under det ekstraordinære styremøtet fredag formiddag.
Sykehuset står i et alvorlig økonomisk uføre. Overforbruket så langt i år er på svimlende 250 millioner kroner.
Fredag ble overforbruket presentert i detalj:
- Lønnstillegg – 48 millioner kroner
- Overtidsbruk – 38 millioner kroner
- Vikarbruk – 18 millioner kroner
- Innleie fra bemanningsbyråer – 72 millioner kroner
- Laboratoriereutstyr – 35 millioner kroner
- Andre medisinske forbruksvarer – 34 millioner kroner
- Kjøp av helsetjenester – 52 millioner kroner
– Jeg er ikke så naiv at jeg tror at ingen vil merke dette. Det vil merkes, uttalte UNN-direktør Anita Schumacher før møtet ble rundet av.
– Underskuddet vil vokse
UNN står med hele 380 ledige stillinger. 100 av disse er kritiske.
– Dette gir oss behov for å leie inn ekstra. Og det er klart det er en kostbar måte å drifte et sykehus på, sier styreleder Roald Linaker til NRK.
Jan Eivind Pettersen, som er tillitsvalgt i fagforeningen Delta, sier dagens vedtak vil bremse utviklingen. Men han ser ikke for seg at årets underskudd stopper på 250 millioner.
– Vi har en del spesialister som vi er nødt til å ha. Og vi er nødt til å fortsette å leie fra byrå, eller bruke overtid. Det kommer vi ikke bort fra når vi har så mange hull i vaktplanen.
Pettersen sitter også i UNN-styret.
– Det er som en båt der nuglen er ute. Vi fyller på, men det renner ut i bunnen, sier han.
Mangelen på helsepersonell er ikke unik for UNN eller Nord-Norge.
– Går over til bemanningsbyråer
Nå må UNN-sykehusene stramme inn – kraftig. Tiltakene som har blitt vedtatt er dramatiske:
Vedtakene har ingen tidsbegrensning, ifølge Schumacher. Ifølge henne er stans i innleide arbeidere det viktigste tiltaket for å få økonomien under kontroll.
Sykehuset har blitt avhengig av denne typen arbeidskraft, men vil nå stramme inn hardt. Enkelte avdelinger er oppe i 40 prosent innleie.
– Vi har en økende mengde folk som slutter hos oss og begynner å jobbe i vikarbyrå, som vi igjen kjøper tjenester fra, sa direktøren.
NRK kunne i august fortelle om en sykepleier som kan tjene opp mot 45.000 kroner i uka gjennom å jobbe i slike bemanningsbyråer:
Pasientene rammes
Pasientorganisasjoner er bekymret for tilbudet til brukerne. Blant disse er Kreftforeningen.
På kort sikt sier styret at det ikke skal gå ut over pasientene. Det jeg er mer bekymret for er hva som skjer på lang sikt, sier distriktsleder Brage Larsen Sollund.
– Vi kommer til å følge med på de henvendelsene vi får til oss på hvordan situasjonen utvikler seg.
Også innenfor psykiatrien er det stor bekymring.
– I mange år har det vært stor mangel på spesialister og overleger innenfor psykiatrien. En stopp der vil ødelegge noe av kvaliteten og gjøre det mindre forsvarlig å gi behandling fordi det er manglende kompetanse.
Det sier Ole-Marius Minde Johnsen, som er fylkesleder i Mental Helse.
– Har man ikke den kompetansen som lovverket krever og som er forventet i spesialisthelsetjenesten, så er det ikke forsvarlig helsehjelp, mener han.
Nådeløs prisvekst
I budsjettet har sykehuset tatt høyde for en prisvekst på 1,5 prosent. I realiteten har veksten vært på 6,5 prosent, det høyeste siden 80-tallet.
Dette alene har skapt utgifter på 40,9 millioner ekstra, ifølge økonomisjef Lars Øverås.
Blant konsekvensene av situasjonen er en utsettelse av den sårt tiltrengte byggingen av et nytt psykiatrisk sykehus.
– Hvor lenge byggingen av UNN Åsgård utsettes, avhenger av den økonomiske utviklingen, sier Schumaker.
Det er minimum snakk om et år.
Samtidig er gevinsten for salget av kremtomta Åsgårdmarka i Tromsø holdt utenfor regnskapet, ifølge Øverås. I januar vedtok kommunen å kjøpe den for 407 millioner kroner.