Brøt loven: Brukte skjerf og laken for å binde fast eldre mann

Stangnes sykehjem i Harstad skulle lette hverdagen til faren til Jan K. Bransdal og Grete Bransdal. Isteden havnet de i en lang og åpen strid med kommunen.

– Etter at han kom til Stangnes sykehjem ble han veldig medisinert. Han gikk ned 15–20 kilo i løpet av de to månedene han var innlagt, forteller sønnen Jan K. Bransdal.

En kveld han kjørte forbi sykehjemmet så han faren stå i vinduet med joggebuksa på knærne. I 90-graders vinkel og fiklende på døra for å komme seg ut.

For noen dager siden kom rapporten han og søsteren Grete Brandsdal har ventet på. Statsforvalteren i Troms og Finnmark konkludert med at faren deres fikk uforsvarlig helsehjelp under sitt opphold ved Stangnes sykehjem i Harstad.

Ifølge Statsforvalteren var kommunes bruk av tvangsmidler brudd på helse- og omsorgstjenestelovens paragraf 4–1.

I tilsynsrapporten blir pasienten beskrevet som uklar, forvirret og at han gikk inn og ut av delir. Han hadde også kognitiv svikt. For å unngå at han skulle reise seg og falle, ble han bundet fast i en stol med tøyremser. Hensikten var han ikke i stand til å forstå.

Harstad kommune har blitt konfrontert med kritikken fra de pårørende og det som trekkes frem fra rapporten, men ønsker ikke å kommentere de aktuelle hendelsene av hensyn til taushetsplikten.

Enhetsleder på sykehjemmet, Baard Haugen, sier de har beklaget hendelsen knyttet til pasienten, og gjerne skulle vært dette foruten. Han innrømmer at de åpenbart ikke har vært gode nok på den jobben de faglig sett skulle ivareta.

Harstad Tidende omtalte saken først.

Lettet

Søsknene er lettet over rapporten til Statsforvalteren, men sitter også igjen med sterke inntrykk.

– Når pappa sier ja til å bli bundet fast, men så prøver å komme seg løs, er det uttrykk for noe. At kommunen ikke har reflektert mer over dette syns jeg er rart. Jeg er ikke trygg på at de har lært, men håper at kommunen går gjennom rutiner og avdekker rutinesvikt, sier Jan K. Brandsdal.

Han syns også det er skuffende at kommunen ventet med en ordentlig beklagelse til rapporten var klar fra Statsforvalteren.

Men faren fikk aldri med seg konklusjonen. Han døde tre dager før den kom.

Redd det skal skje igjen

Søskenparet forteller at det er mange flinke og oppegående folk som jobber i helsetjenesten. De er mer opptatt av hva man kan lære av hendelsen, og unngå at det skjer igjen.

– Pappa var opptatt av regler og at ting skulle gå riktig for seg. Urettferdighet var ikke noe særlig. Jeg tror han sitter der oppe med et smil om munnen akkurat nå. Det er noe av grunnen til at vi velger å bruke tiden mellom dødsfallet og bisettelsen på dette. Det er litt i hans ånd, sier Jan K. Brandsdal.

Det var deres første møte med eldreomsorgen. Søsteren Grete beskriver det som tøft, og forteller at de gråt da de bestemte seg for å hente han hjem slik at de selv kunne passe ham.

– Da vi hentet han satt han fastlås i stolen sin. Vi sa at «pappa, nå skal du hjem». Da svarte han «ja, kanskje er det lys i tunnelen».

– Alvorlig lovbrudd

Assisterende fylkeslege Bjørn Øygård sier at sykehjemmet ikke har vurdert grunnlaget for tvangstiltak i tilstrekkelig grad.

– Hele rigget på sykehjemmet har for dårlige rutiner. Vi ser alvorlig på det. Det kan handle om systemsvik som kan treffe flere brukere på sykehjemmet, sier Øygård til NRK.

Han mener det er viktig å ha gode rutiner og opplæring av ansatte, noe sykehjemmet ikke har vært gode nok på. Innen fire uker må kommunen komme med en redegjørelse som viser hvordan de skal sikre samtykkekompetanse blant pasientene, og eventuell bruk av tvang.

– Det er alltid alvorlig å bryte lovkrav. Men de som bor på sykehjem er i utgangspunktet en svak gruppe hvor loven skal beskytte de mot en type behandling som kanskje innebærer bruk av makt. Da er det viktig å ha gode rutiner på det, sier Øygård.

Kommunen beklager

Kommunalsjef for helse, omsorg og velferd i Harstad, Torill Skår sier at de tar tilsynsrapporten på alvor. De beklager hendelsen, men sier at de allerede mai i fjor startet jobben med å bli bedre på manglende som statsforvalteren peker på.

– Jeg har tidligere beklaget det som har skjedd. Vi har ikke gitt helsehjelpen som vi burde eller skulle, sier Skår.

– Vi har hatt full gjennomgang av egne prosedyrer og rutiner. Også opplæring, forbedringer sammen med ansatte og ledere ved sykehjemmet. Også øvrige sykehjem er koblet på jobbinga som er gjort.

– Hva konkret har dere gjort?

– Forbedringene går på samtykkevurdering og bruk av tvang – det er det vi har hatt stort fokus på. Har også tatt andre mer strukturelle grep, sier kommunalsjef Torill Skår.

Også enhetsleder ved Stangnes sykehjem, Baard Haugen, mener de har lært, og har hatt mange interne prosesser for å forbedre praksisen.

– Det er åpenbart, det har vi en stor og kontinuerlig oppmerksomhet på, sier Haugen.

De har reflektert rundt alt som har med samtykkevurdering og bruk av bevegelseshindrende tiltak som de iverksetter.

– Vi tar dette på største alvor. Vi har avdekket, gjennom egen internkontroll etter møtet med de pårørende, at vi ikke har vært gode nok på forholdene som rapporten peker på.

– Vi er kjent med det, og har jobbet med det siden mai i fjor. Og igjen, vi beklager sterkt at vi ikke har vært gode nok, sier Haugen.

Redd for gjentagelse

Familien har hatt en tung tid etter hendelsen på sykehjemmet. De har stått frem i media flere ganger fordi de ikke ønsker at andre skal oppleve det samme.

Faren var tidvis klar og fikk med seg at de gikk ut med historien hans.

– Han husket jo dette oppholdet. Jeg lovet han at jeg skulle gjøre det jeg kunne for at ingen andre skulle få den samme uverdige behandlingen som han. Jeg syns han burde fått en ordentlig beklagelse fra Harstad kommune for lenge siden, sier Grete Brandsdal.

De mener det er kritikkverdig at lederne ikke forstår at noe var forferdelig galt.

Kommunalsjef for helse, omsorg og velferd i Harstad, Torill Skår sier de er godt kjent med kritikken fra familien.

– Jeg syns det er kjempetrist at pårørende og pasient ikke har opplevd oppholdet som godt. Vi ønsker at de som er hos oss har det godt, det har ikke de pårørende eller pasienten i denne saken opplevd, sier Skår.

Hun sier videre at de har, og vil fortsette å jobbe for å unngå at det samme skjer igjen.

– De som kommer til oss skal være trygg på at de kommer til en god plass. Og der har vi et ansvar. Nå har vi jobbet med hvordan vi kan bli bedre fordi vi ikke ønsker at det skal skje igjen.